De fleste har vært innom Gudbrandsdalen en eller flere ganger av forskjellige årsaker. Selv har jeg hatt et forhold til dalen i årevis, som ungdom hadde jeg sommerjobb på hotell her og i voksen alder har jeg hatt mange hyttebesøk på Hafjell hos min svoger og svigerinne. Hvert år er vi også på Gålå i forbindelse med Peer Gynt-spelet. For et par år siden kjøpte også svigersønn og datter hytte på Kvitfjell hvor vi er både titt og ofte.
Så jeg har vel det man kan kalle godt kjennskap til dalen.
Men selv om jeg altså har vært i dalen mange ganger er det mye jeg ikke har sett. Her er det nemlig mange perler, spesielt langs Gudbrandsdalsvegen.
Denne sommeren har jo vært spesiell på grunn av Corona, og mange har feriert i eget land. Ingen vet om det samme kan skje neste sommer. Vi må kanskje belage oss på at pandemier kan gjøre at vi må tenke annerledes enn tidligere når det blant annet gjelder ferier og reiser.
Hjemmesiden til Gudbrandsdalsvegen.no gir en veldig bra oversikt over det man har behov for å vite på en ferietur her. I tillegg har det vært flere reisejournalister på tur langs vegen og de har delt med seg av sine opplevelser og erfaringer. Så da Jørn og jeg reiste opp til hytta i begynnelsen av august bestemte vi oss for å oppleve noen av de stedene vi hadde lest om på hjemmesider, i aviser og på reiseblogger, spesielt siden været ikke var så mye å skryte av.
Her gir jeg en liten smakebit og et bildedryss av våre opplevelser.
Ringebu Stavkyrkje og Prestegård
Ringebu Stavkyrkje er fra 1220 og er en av de 28 gjenværende stavkirkene her i landet, og en av de største. (Opprinnelig var det ca 1000 stavkirker i Norge). Ringebu Stavkyrkje har endret både utseende og farge flere ganger, men i 1921 var det et omfattende restaureringsarbeid hvor de blant annet førte fargen tilbake til den opprinnelige.
Vi besøkte også Ringebu Prestegård som nå er et kultursenter med utstillinger og konserter med jevne mellomrom. Her kan man blant annet se flere av Weidemanns verk.
Hvis du ikke allerede har lest boken Søsterklokkene av Lars Mytting anbefaler jeg den sterkt. Den handler om dette temaet:-)
Sør-Fron kirke
Sør-Fron kirke, eller Gudbrandsdalsdomen som den også kalles, er en vakker åtte-kantet steinkirke som ble oppført i 1792. Dette er en ganske stor kirke som har plass til 750 personer. Den ligger i en slak dalside der den er et godt synlig landemerke. Mer informasjon finner du på hjemmesiden.
Harpefoss Hotell
Harpefoss Hotell var også en morsom opplevelse, himmel og hav så koselig – som å komme tilbake til en annen tid. Gode vafler har de også. Men dette stedet er mer enn et serveringssted, det er også et kunstsenter som ble etablert i 2014. Det ligger ved Harpefossjuvet og Gudbrandsdalslågen.
Kunstprosjektet Vegskille er også verd å merke seg, det er en åttekantet gangvei i tre som går delvis ut i vannet. Se mer på hjemmesiden deres.
Dale-Gudbrands gård
Dale-Gudbrands gård er godt kjent som stedet der kristningen av Gudbrandsdalen startet. Den eksisterte altså allerede i Vikingetiden og var samlingssted for viktige møter blant vikinghøvdingene. Hit kom også Hellig-Olav på sin ferd nedover Gudbrandsdalen og Dale-Gudbrand var en av de første som lot seg omvende til den kristne tro. Han hadde vel forsåvidt ikke noe valg for å si det sånn. Det er også flere vikingegraver på gården som er blant de største i Gudbrandsdalen..
I nyere tid ble gården i mange år drevet som folkehøgskole inntil den brant ned i 1987.
I dag drives gården som hotell, restaurant og og selskapslokaler. Den er også Oppland Fylke sitt tusenårssted.
Sygard Grytting
Sygard Grytting er en gammel storgård i Gudbrandsdalen som har en 700 år gammel tradisjon som overnattingssted. I dag kan man få en helt spesiell opplevelse der og overnatte i mange ulike rom og hus som alle har sin spesielle historie. Det er også mulig å spise middag der selv om man ikke bor der, noe vi gjorde en kveld. Det var virkelig en kjempefin opplevelse som jeg anbefaler alle å prøve.
Men for å si litt om gården så er den overnattingssted for pilgrimer som går pilgrimsleden til Nidaros. De får bo i det gamle bygget som ble oppført før Svartedauden, altså før 1350. Det er vel ganske fantastisk. Men gården tilbyr også overnatting for alle andre som har lyst til å bo på historisk grunn, alle rom er forskjellige og har all komfort man måtte ønske. En overnatting med middag, omvisning og frokost koster i overkant av 2000 kroner per person. Det er det så absolutt verdt. Selv om vi disponerer hytte på Kvitfjell har jeg lyst til å overnatte på denne gården en gang.
Kong Harald har også bodd på gården, det var i forbindelse med NM på ski i 2014. Da fikk han servert omtrent samme middagen som oss tror jeg, med deilige produkter fra gården. Dronningen har også bodd på gården ved en annen anledning ifølge Stig.
Sygard Grytting har fått flere priser opp gjennom årene, men den som henger aller høyest for Stig er Folkets Reiselivspris som de mottok i 2019 i sterk konkurranse med blant annet Hurtigruten, Flåm og Destinasjon Trysil. Ja, det er virkelig en pris man kan være stolt av siden vinneren stemmes fram av de reisende.
Stig Grytting, som driver gården i dag sammen med sin kone Hilde, er 16. generasjon Grytting. Han overtok gården før OL 94 etter sin onkel som fortsatt bor på gården og er over 90 år gammel. Stig er utdannet sivilingeniør, men fant ut at han fikk lyst til å drive den gamle slektsgården videre og slik ble det. Hilde er utdannet ergoterapeut og den som står bak de velsmakende rettene de serverer.
Den flotte hovedbygningen er fra midten av 1800-tallet og det er her måltidene serveres. I første etasje er det storstue, midtkammers, spisestue og kjøkken. I annen etasje er det rom til leie, noe det også er i flere av de andre husene.
Kvelden vi var der fikk vi servert en deilig middag hvor hovedretten minnet om mor og mormors søndagsmiddager. Som forrett fikk vi røkt sik på flatbrød med rømme, og hovedretten var lammefrikassé laget av gårdens egne dyr og desserten var laget av epler og bringebær fra hagen.
Etter middagen fortalte Stig om gården og tok oss deretter med på en omvisning rundt i de forskjellige husene. Han fortalte morsomt og levende om historien, og det var tydelig at folk satte pris på dette.
Om du har lyst til å besøke gården for enten overnatting eller middag så bestill i god tid, det er populært å bo her. Dessuten skal du lete lenge før du finner hyggeligere vertskap og omgivelser enn på Sygard Grytting.
Skulptursamlingen Flokk
Første gangen vi besøkte Sygard Grytting var for å se Gitte Dæhlins skulpturer Flokk som ligger nedenfor gården. Dette er en samling på 21 figurer som er støpt i bronse og har glassøyne. De kan se helt like ut, men ser man nærmere på dem er de likevel forskjellige. Kunstneren selv mente at når man plasserer ukonvensjonelle kunstverk i uventede omgivelser vil det sette igang tankeprosesser hos betrakteren.
Som nevnt ville vi være ordentlige turister denne gangen så derfor kjørte vi også både til Lom og til Kvam. «Alle» kjenner vel bakeriet i Lom så der kjøpte vi litt gjærbakst og lunchet hos Brimi Bue som var greit nok.
Gammelbua
I Kvam besøkte vi Gammelbua for å smake på det som er kjent som verdens beste Napoleonskake og «Verdens Beste». Jeg vet ikke om det stemmer for jeg spiser sjelden kaker, men spesielt Verdens Beste smakte nydelig. Hele stedet var utrolig koselig i alle fall, fikk meg til å tenke på bestemors hus.
En kuriositet var at kong Harald også hadde spist lunch på Gammelbua da han var i Gudbrandsdalen i forbindelse med den store flommen i 1995. Og han hadde fått «heimelaga påsmurte rundstykke og napoleonskake» ifølge henne jeg snakket med.
Vi synes vi har fått oppleve mye på var turistrunde langs Gudbrandsdalsvegen og kan absolutt anbefale andre å legge inn stopp her. Vi har jo bare nevnt noe av alt man kan oppleve. I tillegg til det jeg har skrevet om her er det jo et hav av muligheter for aktivitet i form av fjellturer, sykkelturer, fiske og mye annet. Når jeg sitter og skriver dette innlegget er for eksempel Camilla og Jørn på stolpejakt høyt til fjells, så det kan man også gjøre her.
