Verdens beste is er italiensk sies det, og det kan jeg i grunnen være enig i. Det er bare det at jeg ikke er noe særlig glad i is. Så min opplevelse av isen er stort sett å se på den mens andre spiser. Jeg synes ikke is er vondt, men heller ikke spesielt godt. Selvsagt er det enkelte unntak, så det hender jeg spiser det, det er bare ikke særlig ofte. Her i Norge har jeg ikke kjøpt meg en is på flere år. Men det er jo noe spesielt med is og Italia.
Da vi ferierte i Italia tidligere i sommer ble det ganske mye is på mannen min, vi bodde nemlig en periode i det området som lager Italias beste is og en av dem er faktisk kåret til å være verdens beste is også, Tartufo de Pizzo. Vi reiste derfor inn til Pizzo en dag for å smake på herligheten. Det endte selvsagt med at mannen min måtte spise is alene mens jeg så på. Er det en is jeg ikke liker så er det sjokoladeis og Tartufo er nettopp det. Den er som en sjokoladefondant med flytende sjokolade inni, men i stedet for kakedeig utenpå er det altså sjokolade- og vaniljeis.
Den ser jo ganske god ut, men.
En annen dag reiste vi inn til Tropea for å smake på deres spesialitet; rødløkis. Det virket ikke akkurat fristende, men måtte selvsagt testes. Igjen var det mannen min som måtte teste alene. Det smakte visst ikke så ille som forventet, men blir neppe noen favoritt.
I samme slengen måtte han teste en helt vanlig is og valgte pistasje og skogsbær. Dette falt også i smak hos ham.
Så var det en ny isekspedisjon tilbake til Pizzo. Denne gangen havnet vi på berømte Antica Gelateria Belvedere .
Denne isbaren ble startet opp i 13. oktober 1815 av Angelo Belvedere, og den holder fortsatt til på samme sted som den gang. Man sier at Belveders iskrem er en stolthet for hele regionen og det kommer folk langveisfra for å spise den. Dagens innehaver har faktisk mastergrad i iskrem (trodde ikke det fantes). Smakene utarbeides i laboratorium og det ligger en lang prosess bak de endelige smakene. En av de mest berømte isene er iskaken Belvedere som fortsatt lages for hånd fra bunnen av. Denne måtte selvsagt utprøves.
Den så minst like deilig ut i virkeligheten som på bildet.
Denne gangen lot jeg meg faktisk overtale til å kjøpe meg min egen is, valgte en med ferskensmak og pistasjesmak. Selvsagt helt nydelig, men jeg orket bare halvparten.
Det er helt klart en fordel å være iselsker i Italia, men det går veldig bra å bare nyte med øynene også :o)
Heisann. Takk for hyggelig kommentar på bloggen min. Jeg har vært innom matbloggen din også, og ser at du er veldig flink med mat, ja alt ser jo bare helt lekkert ut, og jeg trodde at du likte alt..så jeg ble glad når du skriver at du ikke liker is.
Jeg er veldig kresen i matveien, så nr. 1 = jeg liker ikke melkeprodukter…men kan spise is..
ellers tror jeg at jeg spiser det meste. Men så er det det med å blande ingredienser, det er greit med bakevarer, men ellers vil jeg helst se hva jeg spiser.. Jeg vet at jeg er veldig spesiell i matveien, derfor har jeg ikke kommentert noe på den bloggen. Hvit mat og brunt brennevin vil jeg helst ikke ha…
ønsker deg fortsatt lykke til som røykfri. Jeg blir så glad når du skriver at jeg har bidratt til at du har klart å slutte. c”,)