I mange år har vi feriert noen dager i Trondheim før ferieslutt, noe vi også har gjort i år. Som vanlig de siste årene bor vi på Britannia hvor jeg har blitt ganske husvarm etter hvert. Jeg trives veldig godt på Britannia, det har noe med historien å gjøre, hva som sitter i veggene der. Dessuten har de et deilig spa som hotellets gjester kan benytte gratis.
Siden vi nettopp har kommet hjem fra ferie i Italia med 2 restaurantbesøk hver dag var ikke nye restaurantbesøk det vi så mest fram til. Men mat skal man jo ha.
Jeg synes Trondheim har mange bra restauranter og har spist på flere av dem. Den beste er/ var 5 Bord som dessverre ble nedlagt i desember 2013. Et stort tap for restaurant-Trondheim, men jeg skjønner jo at det er krevende å drive en restaurant med bare 5 bord lønnsomt.
Vi har imidlertid hatt flere andre gode restaurantopplevelser her, f.eks. på Emilies – et spisested og To rom og kjøkken. Begge disse besøkene er omtalt på bloggen HER. Denne gangen bestemte vi oss for å besøke Credo som er en av byens gourmetsteder, og vi angret ikke på det.
Her styrer innehaver Heidi Bjerkan over en gjeng superdyktige folk og resultatet blir deretter, helt topp. Credos filosofi er bruk av de aller beste sesongråvarer Trøndelag har å by på. De har ingen a la carte-meny , men setter sammen mat og vinmenyer hver dag etter hva som til enhver tid er tilgjengelig. Under måltidet fikk vi nøye forklart hvilke leverandører som stod bak alt på tallerkenen inkludert blomstervasen på bordet.
I tillegg til gourmetrestauranten har også Credo en bistro i 2. etg hvor de serverer litt enklere retter og er rimeligere enn hovedrestauranten.
Dette var hva vi fikk servert:
Det første som kom på bordet var hjemmebakt brød og smør fra Fannremsgården. Smøret produseres kun til Credo og smakte helt nydelig.
Første rett var rå reker med gul rips på salatblad. Servert på isblokk. Dette var en rett full av milde og gode smaker som virkelig falt i smak
Annen rett var syltet makrell med hjemmelaget youghurt, rabarbraskum, erter og sukkererter med granskuddaioli, erteblomster og dill, rødbeter og økologiske fritterte byggryn fra Kvittrem østre.
Det er få ting jeg ikke liker, men makrell er en av dem. Dette sa jeg fra om, men restaurantsjefen mente jeg absolutt burde prøve så jeg tok utfordringen. Dessverre er det bare sånn at makrell klarer jeg ikke, og jeg likte ikke denne heller. Men pent var det, som en sølvbekk på tallerkenen.
Neste rett var nydelig torsk bakt i 5 minutter på 180 grader. Den flaket seg perfekt og smeltet i munnen. Sammen med den fikk vi servert noe jeg aldri har smakt før, nemlig sprøstekt tungeskinn av torsk. Det var deilig og smakte omtrent som baconsvor. Annet følge til torsken var beurre blanc med østers og sennepsgress.
Nå var det tid for kjøttretten som jeg fikk byttet ut med breiflabb. Jørn gikk imidlertid for kjøttet som var entrecote av urfe som hadde beitet ved Jonsvannet. Som tilbehør fulgte hylleblomst, ferske og tørkede solbær, gulrot og kantareller, nypoteter fra Nord-Trøndelag og jordskokksaus. Han lovpriste kjøttet og påsto at det var det beste oksekjøttet han noensinne hadde spist.
Selv fikk jeg altså breiflabb som var helt superb. Den ble servert med en solbærreduksjon og kapers samt gulrot og en del annet.
Desserten var også knallgod, en bunn av mandler og vanilje med kefirsorbet, rips, ingefær og villbringebær som en av servitørene hadde plukket på festningensamme dag.
Til slutt fikk vi petit fours som bestod av frossen sjokolademousse og lakrismandler. Perfekt avslutning på et nydelig måltid.
Jørn hadde vinmeny ved siden av mens jeg drakk 2 glass med nydelig riesling samt et glass champagne.
Regningen kom på litt i underkant av 3000 kroner, en god del dyrere enn måltidene vi hadde spist de foregående ukene i Italia. Men noen ganger kan man ta seg råd til det, spesielt når maten og servicen er så bra som på Credo. Vi kommer gjerne tilbake ved neste Trondheimsbesøk.
