Mine Peer Gynt på Gålå-opplevelser

Det er ingen hemmelighet at jeg er en person som elsker teater. Da jeg studerte norsk og bodde i Oslo så jeg vel omtrent alle forestillinger som ble satt opp, og jeg har selv også prøvd meg i gamet på amatørnivå.

Mange er de elever som husker at jeg alltid «dro dem med» på teater, både fordi stykket hadde direkte tilknytning til bøker vi la opp eller epoken vi konsentrerte oss om. Ofte tok jeg dem også med for at jeg hadde lyst til å dele noe av min kjærlighet til teater og litteratur med dem. I ettertid har jeg fått mange tilbakemeldinger fra elever som fortsatt husker teaterstykker vi så sammen da de gikk på videregående. Det er koselige minner. Men jeg ser ikke bort fra at jeg kan ha vært litt for mye entusiastisk heller, og kanskje gjort at noen har blitt litt lei.

Et av stykkene som alltid har fascinert meg er Peer Gynt, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett det – i forskjellige utgaver, men det er mange. Jeg har sett klassiske oppsetninger og ultramoderne, Peer Gynt kan tolkes på utallige måter. Og jeg tror vi alle kan kjenne oss litt igjen i Peer som gjennom hele livet var seg selv NOK.

Jeg skal ikke skrive noen tolkning av Peer Gynt i dette innlegget, men rett og slett se litt tilbake i form av bildedryss fra de gangene jeg har opplevd ham ved Gålåvannet.

Det er egentlig litt rart at det gikk så mange år før vi reiste til Gålå for å oppleve stykket i «Peer Gynts rike». Jeg fikk dessverre aldri sett Dennis Storhøi i rollen som Peer, den første forestillingen jeg så var med Mads Ousdal for 4 år siden.

 

2016:

Vi hadde ganske dårlige plasser siden vi var sent ute med å bestille og ønsket å være på premieren, men man ser i grunnen OK samme hvor man sitter. Så det var ikke det som var problemet, det største problemet var været – har aldri vært så gjennomvåt i hele mitt liv til tross for regntøy. Jeg kjente etterhvert at vannet bare rant nedover kroppen innenfor klærne og da ga jeg i grunnen opp og lot det bare regne uten å bry meg om det. Da vi kom hjem og jeg så meg i speilet så fjeset ut som et fargepalett siden all sminke hadde rent utover og farget ansiktet både svart, grønt og rødt. Det var jo bare å le av hele greia.

Det var imidlertid en helt fantastisk forestilling og at ikke Mads Ousdal frøs ihjel er vel et under, han spilte jo en del av forestillingen ute i vannet. Flere aviser rullet 6 på terningene.

I akt 2 åpnet virkelig himmelens sluser seg og det var ikke mulig å ta bilder i det hele tatt.

Vi tok ikke skrekken og bestilte også billetter til året etter. Hva gjør det å bli litt våt når man kan få oppleve Peer Gynt i de omgivelsene.

 

 

 

2017:

Neste år var det en helt ny oppsetning med far og sønn Oftebro i rollene som den unge og den gamle Peer. 

Som året før øste regnet ned da vi kom til arenaen, men da forestillingen begynte kl 1930 sluttet det. Vi hadde faktisk oppholdsvær helt til 10 minutter før slutt og ikke var det kaldt heller.

Jacob Oftebro var fantastisk som den unge Peer Gynt og spilte på sin ungdom og sjarm. Nils Ole Oftebro var formidabel i rollen som den eldre. Han har en formidlingsevne som må være blant de aller beste her i landet og som det er umulig å ikke bli berørt av.

 Ellers er handlingen i denne oppsetningen lagt til vår tid – fra 1960-årene og frem til i dag og er en postmoderne oppsetning i Sigrid Strøm Reibos regi.

Jeg har skrevet mer utfyllende om denne oppsetningen på bloggen og den kan dere lese HER om dere har lyst:

 

 

 

 

2018

Dette året var vi på plass igjen – samme forestilling og regi , men med noen små endringer for å gjøre det til en ny opplevelse for de som hadde sett forestillingen året før. For meg ble det nesten som en ny forestilling og jeg synes nesten den var enda bedre. Været var også bedre og såvidt jeg husker kom det ikke en eneste regndråpe.

 

 

2019

Også i år var vi på plass på premieren. Og hvilken premiere det ble! Dette året var det en ny oppsetning igjen med nye skuespillere, ny regi og ny scene som arkitektfirmaet Snøhetta står bak. Den kunstneriske lederen var også ny, Ellen Horn hadde overtatt rollen etter Iren Reppen. Dette er også 30. året Peer Gynt settes opp ved Gålåvannet.

Marit Moum Aune er ny regissør og Pål Christian Eggen er den nye Peer Gynt. Men det er mange aktører på scenen og jeg kan ikke nevne alle, det er antagelig enkelt å finne det ut på Internet. Men Mor Åse  spilles fantastisk av Ågot Sendstad. Her er det verdt å merke seg at hun er en annerledes Mor Åse enn man er vant til. I stedet for å bli sint på Peer når han lyver og dikter så dikter hun sammen med ham. (Bukkerittet)

Jeg vil også nevne Fridtjov Såheim som hadde flere roller, Hægstadbonden, Dovregubben og Begriffenfeldt. For en skuespiller!  Og til slutt vil jeg nevne Charlotte Frogner som Den grønnkledde og Ingrid + sangnumrene. Jeg visste virkelig ikke at hun hadde en så nydelig stemme!  Jeg kunne jo nevne mange flere, men det er ikke det dette innlegget handler om, det skal bare gi et lite tilbakeblikk og bildedryss fra de siste 4 årene. Men siden jeg nettopp har sett årets forestilling er det vanskelig ikke å si noe mer om forestillingen.

Musikken var nydelig, scenografien var nydelig og stort sett ganske enkel og så hadde oppsetningen en medspiller som ingen kunne forvente. Naturen og lyset skapte altså magi ved Gålåvannet denne kvelden, det ga meg gåsehud – at noe kunne være så vakkert. Og for en ramme rundt Ibsens fantastiske tekst! Jeg blir stadig mer bergtatt og vil være på plass så lenge det er pust i meg! 

Men å begrense meg når det gjelder bildene er vanskelig, for alt var så vakkert at jeg gjerne skulle gi dere et bilde av hele forestillingen fra begynnelse til slutt.

Jeg kan også nevne at i forbindelse med Peer Gynt-stevnet er det en rekke arrangementer, så det er altså ikke bare Spelet. Men siden vi kun har hatt anledning til å være der en langhelg har vi ikke hatt mulighet til å oppleve mer enn Spelet og Morgenstemning ved Gålåvannet dagen etter kl 1200. Dette anbefaler jeg også, det er like fint hver gang. Programmet varierer og blir holdt hemmelig fram til noen uker før.

Nå har imidlertid datter og svigersønn hytte på Kvitfjell så da satser vi på å låne den neste år så vi kan få med oss enda flere godbiter fra dette fantastiske arrangementet.

Hittil har vi leid en flott  leilighet på Wadahltunet som jeg absolutt kan anbefale, ellers er det jo helt fint å  bo på hotellet hvis du foretrekker det. Buss blir satt opp t/r Gålåvannet hver kveld, det har vi benyttet oss av. 

Ellers finnes det masse informasjon på Nettet.

Og nå er billetter for 2020 i boks og vår svenske svigersønn skal også være med. Jeg er spent på hvordan han vil reagere på dette stykket 🙂