For noen uker siden spiste vi på Trondheims andre Michelinhåp, nye Credo. «Gamle» Credo spiste vi på for noen år siden, det var også en flott opplevelse med beliggenhet midt i sentrum. Nå har restauranten flyttet ut av sentrum til en gammel fabrikkbygning på Lade hvor det for tiden foregår en voldsom byggeaktivitet. Det er nesten ikke mulig å komme fram for biler, så den drosjen vi tok fra hotellet til restauranten fikk så mange riper og andre skader at det sikkert kostet tusenvis av kroner å utbedre dem. Sjåføren kjørte inn i det meste som var av gjerder og andre hindringer før han omsider fant restauranten. Det er visst slutt på den gode, gamle kjentmannsprøven for drosjesjåfører dessverre. Å kjøre drosje uten å ha hørt om Credo er vel ganske uforståelig.
Men vi kom fram til slutt og ble møtt av en gjeng blide folk som viste oss opp til 2 etg. Der skulle vi nemlig sitte en stund med champagne og en del småretter. Her var det en åpen kjøkkenløsning hvor smårettene ble tilberedt og vi ble fortalt litt om de ulike produktene som lå i disken. Vi ble også fortalt om hva kvelden skulle innebære, om selve konseptet , om det som hang på veggene etc. Der har de blant annet bilder av de 6 kuene som forsyner Credo med alle meieriprodukter de trenger. De hører hjemme på Fannremgården i nærheten av Orkdal. Men det henger også originalkunst av Sverre Koren Bjærtnes rundt omkring, og noen steder er det tøff graffiti som pynter opp.
Det er også områder med urter, grønnsaker, og annet grønt på Credo, de er selvforsynt med mye av dette etter hva jeg forsto. (Credohagen)
Credo er en spesiell restaurant av flere grunner. For det første er det et mattriangel, dvs at den består av flere enheter. Credo Restaurant er hovedrestauranten, selve rosinen i pølsa – den som er kåret til Norges beste restaurant av enkelte aviser. Men i samme bygg ligger også Jossa Mat og drikke som er en enklere restaurant hvor det serveres mer rustikk mat fra forskjellige steder i verden. En uke kan det være mat fra Thailand og neste uke fra Hellas. «Det er avhengig av hvor Jossa reiser» heter det 🙂
Finnes Café er for tiden stengt på grunn av all byggeaktiviteten i området, men det bakes fortsatt brød i det lille håndverksbakeriet der. Og det er et helt fantastisk godt brød også.
Heidi Bjerkan, en av Norges beste og mest kjente kokker, står bak Credo.
Kvelden vår artet seg omtrent slik:
Som nevnt ble vi tatt med opp trappen til en lounge som kunne minne om en koselig stue, og her fikk vi servert 6 småretter fra det våte element.
Knivskjell med fritert gjær smakte veldig spesielt og var ikke min favoritt, men Jørn elsket dem
Hjemmelaget havrekjeks med credoyoghurt
Goro med Røye fra Sæterstad Gård, ufattelig godt
Jeg er litt usikker, men tror dette er krustade med norsk hummer
Kålrot med østers
Vi fikk også blåskjell og knutekål, men det fikk jeg visst ikke tatt bilde av.
Deretter ble vi hentet og tatt med ned i 1. etasje hvor vi skulle nyte resten av måltidet. På veien passerte vi grønne oaser, som for eksempel denne som hadde et papayatre.
I 1. etg er det også åpen kjøkkenløsning hvor staben inkludert sjefen selv jobber side om side i full harmoni. Her ventet det en rekke ulike retter på oss, samtlige originale og velsmakende.
Den første retten vi fikk servert var en av de aller beste synes jeg. Det var herlige potetlomper som ble stekt der og da og sammen med disse fikk vi rømme og smør fra Fannremgården.
Heidi Bjerkan fortalte en artig detalj om dette. De har 6 kuer som står ved siden av hverandre og spiser det samme, men likevel smaker produktene forskjellig. Hun har sin klare favoritt blant disse kuene. Jeg må innrømme at jeg aldri i mitt liv har smakt bedre rømme og det er Jørn helt enig i.
Surdeigsbrødet deres er også noe helt spesielt, det er å få kjøpt på bakeriet deres når det åpner igjen. Løp og kjøp.
Vi fikk over 20 ulike retter i hovedrestauranten og siden det nå er flere uker siden vi spiste der er det vanskelig å si så mye om de ulike rettene, men som en felles beskrivelse kan jeg si at alt smakte nydelig Selvsagt var det forskjell siden jeg fikk servert retter jeg normalt ikke liker, men jevnt over var alle rettene av ypperste kvalitet.
Nedenfor ser dere noe av det vi fikk servert:
Kamskjell, rabarbra og gran smakte helt fabelaktig – skjellene var selvsagt rå slik de må være for å smake best (min helt personlige mening)
Neste rett var makrell med tomat fra «Credohagen».
Jeg liker ikke makrell, har aldri gjort det, så denne ga jeg bort til Jørn som elsker det og aldri får det servert hjemme. Ellers fikk vi servert i tur og orden:
Lysing, persille og kalibuskål Lysingen var helt fantastisk, akkurat slik jeg foretrekker – supersoft, smakfull og smeltet nesten i munnen
Kongekrabbe, egg, løk og kylling. Dette var også en rett jeg falt for, morsom kombinasjon og nydelig smak
Skogsopp
Tartar av melkeku
Ferskost med solbær og reinsdyrhjerte og tunge
And og plomme. Her var det også en rett som de fleste ville jublet over. Dessverre liker jeg ikke and så jeg lot mesteparten ligge igjen på tallerkenen, men jeg kjente at den var både mør og smakfull. Jeg merket meg også at Jørn sa det var den beste anden han hadde spist. På omvisningen fikk vi også se mørningsskapet hvor endene godgjør seg før de tilberedes og serveres.
Blodpudding og tyttebær, en morsom kombinasjon, men ingen favoritt
Eplesorbet, frisk og god
Melkeis og sølkaramell
Underveis i måltidet ble vi tatt med på en omvisning i lokalene både oppe og nede. Vi fikk være med inn i vinkjelleren, røkeriet, på Jossa og flere andre steder. Under omvisningen ble vi fortalt om noe av det de holder på med i restauranten, hvordan de jobber, om tanken bak produktene og rettene og mye mer. Dette var virkelig et fint avbrekk fra all maten og selvsagt veldig interessant å høre om.
Da kun de siste rettene gjenstod ble vi tatt med opp i 2. etasje igjen, og her ventet enda flere desserter – et slags dessertbord som bestod av rettene nedenfor. Dessverre var jeg blitt så mett i løpet av måltidet at jeg orket faktisk ikke å smake på noe av det en gang. Det var faktisk veldig flaut, men hva skal man gjøre?
- Berlinerbolle
- Vannbakkels
- Pinnebrød
- Eggelikør
Jeg synes måltidet var helt fantastisk, men skal jeg allikevel påpeke noe jeg gjerne skulle hatt litt annerledes så var det for mange retter. Jeg orket ikke å smake på de siste rettene en gang. Men dette er min personlige mening, andre vil nok være helt uenig med meg her. En annen ting er at hele måltidet var i lengste laget, vi var på Credo i 5 timer og det blir for lenge selv om vi hadde avbrudd i form av omvisning og servering på forskjellige steder.
Selvsagt koster det å spise på en restaurant som dette, det er ikke noe man gjør hver dag. Men det er en prioriteringssak, er man interessert i mat er det vel verdt pengene. Og sammenlignet med f.eks. Maaemo kostet måltidet på Credo ca halvparten.
Konseptet er helt topp og det er ingen tvil om at Heidi Bjerkan er en av de aller ypperste kokker i Norge, hun er kreativ, fantasifull og utrolig hyggelig og morsom. Jeg unner både henne og staben en glitrende stjerne i Guide Michelin.
Takk for maten 🙂
