Nye opplevelser i magiske Lofoten

For meg er Lofoten det fineste stedet i Norge.. Lofoten er så usannsynlig vakkert og variert at jeg tror aldri jeg blir lei av det. Vi var her første gang for 2 år siden og jeg falt pladask og bestemte meg for at det ikke skulle være mitt siste besøk.

Under vårt forrige besøk bodde vi  på Anker Rorbusuiter i Svolvær, noe som var helt supert. Vi kjørte mye rundt og fikk med oss mange andre steder selvfølgelig. I år ønsket vi å bo på andre steder og benytte oss av andre overnattingstyper.

Du kan lese om vårt forrige besøk her: Lofoten – noe av det fineste Norge kan by på.

I år, som forrige gang, valgte vi leiebil for å slippe den lange bilturen fra Moss. Vi fløy til Bodø og bodde 2 netter på Scandic hotell Havet som vi også har bodd på tidligere og er fornøyd med. Flott utsikt fra rommet er viktig for meg.

 

De har også en bra restaurant i 17. etg , Roast restaurant og bar som har en fantastisk utsikt utover byen. Frokosten på hotellet er også helt super.

Vi tok ferge fra Bodø til Moskenes, en strekning som kan være  ganske tøff. Dagen før var all fergetrafikk kansellert på grunn av bølger på opptil 20 meter. Den dagen vi reiste over var ikke bølgene større enn 7-10 meter, noe som kan være tøft nok det også. Heldigvis er jeg sjøsterk og hadde ingen problemer, men det var høyt forbruk av spyposer ombord. Båten måtte gå med lav hastighet og også ta en omvei pga bølgene så turen tok ca 4,5 time mot normalt 3,5.

De første nettene hadde vi valgt å bo i Reine som vi ikke hadde besøkt tidligere. For å prøve noe annet enn rorbuer hadde vi bestilt leilighet hos Mays Apartment. Nye, store, fine leiligheter med nydelig utsikt og balkong. Leiligheten manglet imidlertid klesskap av en eller annen grunn.

Reine er helt nydelig og slik mange forestiller seg Lofoten; tørrfisk, stupbratte fjell, Reinefjorden, fiskebåter etc.  Her kan jeg gjerne bo flere ganger.

 

Kveldens middag spiste vi på Gammelbua, en kjempekoselig restaurant som selvsagt spesialiserer seg på havets delikatesser.

 

Det ble torsketunger på meg denne kvelden, gode, men jeg lager dem bedre selv 🙂

 

Neste dag besøkte vi noen andre steder rundt Reine, blant annet Å som i grunnen ikke hadde noe spesielt å vise frem, men bevares – det meste er jo fint i Lofoten.

Selvsagt måtte vi også besøke Sakrisøy i Reine som kan skilte med Anitas Seafood . Denne bedriften er kjent nesten over det ganske land for fiskeburgerne sine. Det er imidlertid ikke bare fiskeburgere, fiskesuppe og måsegg hos Anita, men mye annet snadder også. Man kan sitte både ute og inne, alt etter været. Både bygningene og omgivelsene er også verdt å få med seg. Dette er et sted du absolutt bør besøke om du er i området.

 

I Reine ligger også Galleri Eva Harr som bør besøkes, det er SÅ mange nydelige bilder med Lofotentema.  Vi hadde store problemer med å velge hvilket vi skulle ta med hjem.

 

Vi var også innom Smeden i Sund som er en del av Sund Fiskerimuseum. Det er godt skiltet fra hovedveien så det er enkelt å finne. Det er også en veldig koselig kafé på området hvor de hadde nystekte vafler og mye annet godt.

 

Vi besøkte også Sørvågan og den superkoselige kaféen Maren Anna . Det kryr nesten av koselige små kaféer med sjel og hjemmelagde produkter på de flese steder. Det samme gjelder gallerier, muséer og alt det er mulig å lage noe ut av tror jeg. Mektig imponert over foretaksomheten på disse små stedene.

Et sted som absolutt bør besøkes er Glasshytta i Vikten. Dette er Nord-Norges eldste glasshytte og er i privat eie. De produserer og selger glass og keramikk og er godt kjent. Her var det virkelig mye flott, men litt vanskelig å få det med hjem på flyet, så det ble dessverre ingen handel denne gangen. En kuriositet er at i forbindelse med kongeparets sølvbryllupsfeiring la de turen innom glasshytta, og det henger oppslag om hvilke kongelige personer som var med.

 

Ingenting å si på beliggenheten heller

Ballstad på Vestvågøy er utvilsomt et fint sted, men her opplevde vi turens største skuffelse. Vi hadde lest mye positivt om serveringsstedet Himmel og Havn og bestilte bord for lunch. På forhånd hadde vi forsikret oss om at de hadde lunchservering og var spente på hva den bestod av siden vi hadde spist mye god sjømat så langt. Men sånn ble det ikke, dessverre.

Selve lokalet og beliggenheten var fin, men lunchserveringen var helt elendig. Det stod en kjele på en kokeplate og denne kjelen skulle visstnok inneholde fiskesuppe. Greit nok hvis suppen hadde vært god, men jeg har aldri smakt noe verre. Den både luktet og smakte som taco rett og slett. Innholdet var noen ihjelkokte brokkolibiter som hadde fått den ekle, lyse fargen og noen gulrotskiver som nesten var gått i oppløsning. Jeg fant 1 knøttlite stykke med fisk av ubestemmelig art – det var det. Så mitt råd er at dere må gjerne reise til Ballstad, men spis aldri på Himmel og Havn.

Vi kjørte også innom tettstedet Stamsund.  Stedet er lite, men er et viktig fiskevær og har flere store bedrifter som Aker Seafoods ,J.M. Johansen A/S og Nordland Havfiske A/S. De er også kjent for et rikt kulturliv, blant annet Figurteatret og flere kunstgallerier. 

Men vi reiste dit fordi vi hadde lyst til å se den kjente Burekka. Den består av to rader av rorbuer. Buene er fra omkring århundreskiftet, og har vært i bruk som fiskebuer og overnattingssted for tilreisende fiskere. Fra åttitallet ble buene pusset opp og mange ble brukt til utleie. I dag er buene et sameie, der noen benytter buene privat, mens andre leier dem ut. Buene er et av de mest kjente motivene av Lofoten. Så vi vandret rundt og ble virkelig imponert over hvor flott det var. Vi møtte også en eldre dame som kunne fortelle at oldefaren hennes hadde bygget rorbuen hun bodde i, og vi fikk også være med inn. Idyllisk rett og slett.

 

Det siste stedet vi bodde i Lofoten var Henningsvær. Vi var innom Henningsvær forrige gang også og da bestemte vi oss for at her ville vi bo ved neste besøk. Og her, som i Reine, valgte vi å ikke bo i Rorbuer. Ved forrige besøk hadde vi sett oss ut et hotell som virket idyllisk og lå helt i vannkanten, Henningsvær Bryggehotell.

Dette hotellet har nydelig oppussede fellesarealer, en OK restaurant og hyggelige ansatte. Men rommene var ikke akkurat slik jeg er vant med, de var knøttsmå og hadde en stupbratt trapp opp til en hems. Det var ingen tilbud på rommet som TV, radio o.l., men bra wifi. Badet var imidlertid ganske stort og fint. Jeg prøvde, men klarte ikke å like meg på rommet selv om sengen var aldri så god. Vi hadde en fantastisk utsikt da, det kan vi ikke klage på.Bildene nedenfor er tatt fra rommet.

 

Som nevnt har hotellet en OK restaurant hvor vi spiste middag en av dagene. Ulempen var imidlertid at de var utsolgt for det meste jeg ville ha. Det jeg ti slutt spiste var absolutt godt, men jeg synes restauranten bør fjerne det som er utsolgt fra menyen.

To kvelder spiste vi middag på Fiskekrogen, og dette er nok den beste restauranten i Henningsvær. De serverte en nydelig fiskesuppe, en av de beste jeg har smakt. Resten av maten var også helt nydelig. Det vil komme et eget innlegg om denne restauranten.

Favorittstedet vårt etter middag var Klatrekaféen, den var utrolig koselig både når det gelder interiør og ansatte. Her må alle like seg tror jeg. De har visst også god mat, men den prøvde vi ikke.

Etter oppholdet i Henningsvær kjørte vi videre til Harstad hvor Jørn skulle ha et møte. Der spiste vi på to av Norges beste restauranter, Umami og 4 Roser. Begge disse fortjener etter min mening en stjerne i Guide Michelin, men beliggenheten gjør vel at de ikke vil oppnå det. Imidlertid er de en reise verdt . Så ta en weekendtur til Harstad og spis på begge to. Vi har spist der flere ganger og vil helt sikkert gjøre det igjen 🙂

Det vil komme egne innlegg om disse to restaurantene etterhvert.

Ellers er det helt klart at min fascinasjon av Lofoten ikke har blitt mindre og jeg ser fram mot nye besøk. Da velger vi nok rorbusuiter igjen 🙂

[wzslider]