I forbindelse med et cruise vi nylig hadde i Europa valgte vi å avslutte cruiset i Marseille først og fremst for å spise bouillabaisse i byen som på en måte «oppfant» suppen. Vi hadde ingen forventninger til byen og hadde vel neppe besøkt den hvis det ikke hadde vært for denne suppen da 🙂 Neste dag skulle vi reise videre til Nice.
Restauranten vi hadde fått anbefalt var Chez Fonfon som lå en 20 minutters taxitur fra hotellet vårt. Dette er en familierestaurant som ble åpnet i 1952 og som i alle år har servert fantastisk sjømat. Fonfon ligger i en liten bukt som er helt utrolig idyllisk og sjarmerende, små fiskebåter dupper i vannkanten og omgivelsene kan ikke bli bedre. Guide Michelin skriver at restauranten bør besøkes både på grunn av maten og omgivelsene.
Vi fikk vel antagelig restaurantens beste bord med en fantastisk utsikt, det lå i 2. etg. Anbefaler dere å be om et bord der hvis dere skal dit en gang.
På Fonfon er det en fordel å kunne fransk ganske godt siden menyen kun er på fransk og de ansatte har dårlige engelskkunnskaper. Vi klarte oss på et vis, men skulle gjerne vært noe stødigere i språket. Vi fikk i alle fall det vi ønsket og vinen var helt vidunderlig og passet som hånd i hanske til maten. Til denne maten er det nemlig bare en vin som gjelder, hvitvin fra Cassis i Provence.
Vi lærte at i en ekte bouillabaisse må det aldri noensinne forekomme skalldyr. Det skal være 5 forskjellige fiskeslag og det skal helst være disse fiskene rascasse, loup, chapon, grondin og St. Pierre og jeg er absolutt ikke sikker på hva disse fiskene heter på norsk, det er imidlertid middelhavsfisk. Man kan selvsagt velge andre fiskeslag også, men det skal være 5 forskjellige og de må være dagsferske.
Det er noen som bruker pastis i suppen, men det fraråder Eyvind Hellstrøm fordi denne smaken nærmest gjør det umulig å kombinere med vin.
Forøvrig har den samme mannen skrevet en artikkel om bouillabaisse I Dagens Næringsliv. Jeg anbefaler virkelig at dere leser denne artikkelen. Han anbefaler en fiskerestaurant i Antibes, Restaurant de Bacon, hvor han pleier å nyte denne retten, og det kan jo være greit å vite om.
Vi har spist denne suppen flere ganger, den har blitt servert på forskjellige måter og noen har vært bedre enn andre. Men jeg tror nok at den utgaven av bouillabaisse som vi spiste i denne lille bukten i Marseille er den mest «ekte» og autentiske jeg har spist noen gang. Fisken var så fersk at den nesten sprellet i suppen og hele settingen gjorde det til noe helt spesielt.
Om det var dyrt? Til det må jeg nok svare et ubetinget ja, men det var så absolutt verdt det.
Så takk til Cecilie som anbefalte dette stedet.
