Je vous aime tous de Paris, la plus belle capitale du monde.
Jeg har vært i Paris mange ganger og lar meg alltid fasinere, skulle virkelig ønske jeg hadde vært en del av La Belle Époque. Under denne perioden , som varte fra slutten av 1800-tallet og frem til 2. verdenskrig, samlet kunstnere, forfattere og poeter seg i byen og levde la belle vie (det gode liv). Når jeg er på de gamle caféene føler jeg på en måte at historien sitter i veggene, tenk om veggene kunne fortelle………
På erverdige og berømte/ beryktede Moulin Rouge opptrådte storheter som Yves Montand, Edith Piaf og Jean Gabin, på Les Deux Magots vanket blant annet Picasso. Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre. Rett ved siden av ligger Cafe de Flore som også har vært møteplass for de intellektuelle. Her møttes filosofene Sartre og de Beauvoir for å diskutere eksistensialismefilosofien, flere av surrealistene vanket også her. Det er denne tiden jeg aller helst ville ha opplevd hvis jeg fikk mulighet til å velge.
Både Cafe de Flore og Le deux Magots ligger i Saint Germain des Pres på venstre bredd, og det er her vi alltid bor når vi er i Paris. Her bugner det av sjarmerende bistroer, patisserier, innfødte parisere, stemningsfulle vinbarer og selvsagt designbutikker.
Det har blitt en tradisjon at vi alltid spiser frokost på enten Café de Flore eller Les deux Magots, det er dyrt og deilig <3. Hvis du vil gjøre det samme så vær klar over at en frokost er mer enn nok til 2 personer..
I området ligger flere metrostasjoner, bl.a. St Germain og Odeon. Les Galleries Lafayette ligger ca 5-10 minutter metrotur unna. Personlig MÅ jeg alltid hit når jeg er i Paris, både fordi de har et fantastisk utvalg av designvesker og sko. Om jeg ikke kjøper kan jeg i alle fall se. Men hele magasinet er også så gjennomført vakkert synes jeg.
Denne gangen fikk vi lyst til å gjenoppfriske gamle minner og reiste opp til Pigalleområdet. Det er her man finner alle de berømte cabaretsenene som Moulin Rouge, Elysée Montmartre og Folies Pigalle. Området er også kjent for prostitusjon og sexklubber, men det var ikke derfor vi reiste hit. Vi ønsket å besøke Sacre Coeur og Montmartre igjen etter mange år.
Sacre Coeur ligger på det høyeste punktet i Paris og har en fantastisk utsikt over byen. Man kan ta taubane opp hvis man ikke har lyst til å gå alle trappene, men det er ikke noe problem å gå opp.
Det var virkelig morsomt å komme opp til Montmartre (Martyrfjellet) igjen, jeg husket at det var koselig der, men ikke SÅ koselig. Her kryr det av kunstnere av forskjellig slag og om du vil vil de gjerne portrettere deg. Men det er også musikanter, utallige koselige caféer, utstillinger og mye mer. Selvsagt kryr det av turister også, det er ikke fullt så koselig.
Montmartre har alltid vært et område som har tiltrukket seg kunstnere, og mange av dem har også bodd her over lengre tid, blant annet van Gogh, Matisse, Picasso og Renoir. Salvador Dali var her ofte, men bodde aldri her. Dali eide aldri noe annet hjem enn det han hadde i Cadaques, på reisene sine bodde han nesten alltid hos venner og bekjente.
Vi besøkte Daliutstillingen på Montmartre, den kan absolutt anbefales, men kjøp helst billetter på nettet før besøket. Denne utstillingen er Frankrikes største med Daliverker og inneholder over 300 arbeider.
«Uten Gala kan jeg ikke leve, hun er mitt oksygen» (Gala var Dalis kone
Man bør absolutt sette seg ned på en av de koselige caféene som finnes på Montmartre, det er ikke gratis, men verdt det. Her kan du gomle i deg snegler og froskelår og drikke deilig vin til.
Restauranter er selvsagt viktig for oss når vi er ute og reiser, det skulle vel egentlig bare mangle. Denne gangen hadde vi imidlertid ikke lagt ned så mye forarbeid som vi vanligvis gjør.
Vi liker godt å prøve ut nye restauranter, men det er en restaurant vi spiser på hver gang vi er i Paris, Au Bougnat som ligger rett i nærheten av Notre Dame. Her er det ekte fransk mat og verdens hyggeligste betjening. Maten er ikke gourmetstandard, men god bistromat.
Vi spiste
Persillgratinerte snegler som var sånn midt på treet. Jeg liker best hvitløkgratinerte, men det var ingen feil på de persillegratinerte heller, bare smak og behag.
Jørn hadde kald grønn aspargessuppe som var helt nydelig
Hovedrettene var ytrefilét av kalv med trøffelsaus, en virkelig «innertier”
Og til dessert verdens beste creme brulé som jeg spiser hver gang jeg er der. Jørn hadde sjokolademousse som han skrøt veldig av
Vi spiste også på Le Chardenoux des Pres som ligger i gangavstand fra hotellet vi bodde på. Jeg ble egentlig litt skuffet over denne restauranten selv om det ikke var noe å utsette på maten. Denne restauranten er en slags datterrestaurant av hovedrestauranten som ligger et helt annet sted i Paris. Men neste gang vi er i Paris har jeg lyst til å besøke hovedrestauranten for det er også et sted med historie i veggene.
Chef er Cyril Lignac som er kjent i Frankrike, bl.a. fordi han er en kjent TV-kokk. Han eier også 3 restauranter og 2 patisseries .
Min forrett var fersk krabbe med tilbehør. Jeg synes faktisk ikke dette var spesielt godt så Jørn måtte hjelpe meg her. Jørn hadde hvite asparges som han skrøt voldsomt av.
Hovedretten var heller ikke etter min smak. Bestilte burger av angusokse som var altfor rå for meg, jeg hater rå hamburgere. Så igjen måtte Jørn bytte mat med meg. Han hadde black cod og den smakte helt nydelig.
En kveld fikk vi lyst til å prøve ut den eldste restauranten i Paris, Le Procope. Den lå rett ved hotellet vårt så det var hovedgrunnen siden vi måtte opp grytidlig neste dag. Restauranten åpnet i 1686 og har flere klenodier fra gamle dager, i tillegg har de også flere matretter som stammer fra denne tiden. Konseptet er altså fint, og lokalene er vakre. Men dette holder ikke, restauranten svarer ikke til forventningene, den gjorde ikke det for oss i alle fall.
Jeg var ikke spesielt sulten så jeg ønsket et par lette retter. Som forrett valgte jeg 6 østers , de var helt OK. Som hovedrett tok jeg bare en annen forrett, andeleverterrin som var grei nok.
Som nevnt hadde de flere retter som ble brukt mye før i tiden og Jørn valgte en av dem, kalvehode kokt i vin. Det så ikke spesielt godt ut og smaken var visst «sånn passe».
Vi hadde lyst på ost og dessert så vi bestilte ostefat og deres egen tiramisu. Etter 20 minutter kom kelneren og fortalte at osten var slutt, så vi ble sittende og vente på tiramisuen. Etter enda 20 minutter kom han tilbake og fortalte at den også var slutt. Da ba vi om regningen som forøvrig var altfor høy i forhold til det vi fikk.
Jeg vil ikke anbefale dette stedet, men gå gjerne inn og se deg om og ta en titt på Napoleons hatt som ligger i en monter. Han brukte den som betalingsmiddel etter en middag han hadde der og han hentet den aldri.
Jeg gleder meg allerede til neste Parisbesøk, da skal vi gjøre en forandring. Vi skal nemlig bevege oss vekk fra St Germain og bo i Montmartre i stedet. Vi har lyst til å leie en studioleilighet i et ekte fransk miljø. Det ser jeg virkelig fram til.
Au revoir, Paris <3
