Denne restauranten, som ligger i Alba, er en av verdens beste restauranter. Jeg var så heldig å spise der i sommer, og jeg begriper ikke hvordan noen restauranter kan overgå denne. Jeg har ikke spist på Noma ennå, men har vondt for å tro at den kan være så mye bedre. Jeg har spist på mange stjernerestauranter både i Norge og i utlandet så jeg har et visst sammenligningsgrunnlag.
Chef Enrico Crippa er berømt over hele verden for sin mat. Han har arbeidet med Ferran Adria ved El Bulli og ellers de mest kjente chefene i Frankrike og Italia. Han har også 4 år bak seg i Japan, 2 år i Kobe og 2 i Osaka. Disse oppholdene har fått stor betydning for hans matkreasjoner.
Crippa har selvsagt mottatt en rekke priser, blant annet flere førstepriser i Artistic Cuisine Competition. Han er også kåret til Italias beste kokk.
Etter oppholdet i Japan flyttet han tilbake til Italia og i 2005 åpnet han sin egen restaurant i Alba. Allerede året etter mottok han sin første Michelinstjerne og i 2009 kom den andre. Jeg regner med at den tredje kommer snart.
I tillegg til fabelaktig mat opplevde jeg også en service og atmosfære som det ikke er så ofte man opplever. Fra vi kom inn i det rosa lokalet med bare 8 bord ble vi ivaretatt på aller beste måte. Vi hadde med speilrefleksen vår for vi hadde selvsagt tenkt å ta bilder, men da ble vi høflig anmodet om å legge det vekk siden chefen ikke tillot fotografering. Jaja, vi smugtok noen med mobilen likevel. Det var visst greit.
Vi valgte den aller største menyen som i utgangspunktet hadde 12 retter, men med alle ekstrarettene vi fikk så ble det faktisk rundt 35 retter med smått og stort. Jeg måtte dessverre kaste inn håndkleet og gi meg mens det fortsatt var mange retter igjen. Jørn klarte heller ikke å stå hele løpet ut her.
11 retter on the house ankom bordet allerede før vi hadde bestilt noe annet enn proseco. Hver og en av dem var små kunstverk, og smakte aldeles nydelig. Vi fikk selvsagt forklart hva de ulike rettene var, men det er neimen ikke så enkelt å huske noe sånt – så det får bli med det visuelle her.
For å si det enkelt bestod disse smårettene av blant annet:
- Spaghettistrå med blomster til å spise opp
- Kuler med flytende ost inni
- “Friterte luftbobler”
og mye, mye mer
Når vi så kom til den “offisielle” menyen vi valgte, Evasione e Territorio, og som vi dessverre ikke har så mange bilder av, så bestod den av (relativ fri tolkning av navnene på rettene):
- Grønn eplegazpacho med hummerskum
- Mix av øst og vest
- Suppe på druekjerneolje med blekksprut og grønnsak-aske
- Aubergine med parmesanflak
- Fersk torsk, sous vide med sprøstekt skinn
- Rød mulle med tomatgelé
- Kalvecarpaccio med kråkeboller
- Spaghetti alle sarde
- Due med sikori og hvit sjokoladesaus
- Grønnsakssuppe med frukt og bær og blomster
- Lakris
- ca 15 ulike desserter og petit fours.
Noen kan sees nedenfor. Alt smakte helt ubeskrivelig og det “rareste” var kanskje en slags blanding av grappa og melk som ble servert i et reagensrør. Dette er noe av det beste jeg har smakt i mitt liv. Men det var selvsagt ikke noe så enkelt som grappa og melk, mer avansert enn det.
Dette er selvsagt ikke hva det ser ut som:
Da vi etter mange timer avsluttet måltidet ble vi invitert med på kjøkkenet for å se hvordan det var der. En hyggelig oppmerksomhet som jeg ikke har opplevd tidligere. Vi snakket også litt om konseptet til restauranten. De ønsker å være innovative og nyskapende, satser på et ungt og ambisiøst personale hele veien – fra oppvaskeren til hovmesteren og sommelieren. Og viktigst av alt – service og kunnskap i alle ledd.
Jeg fikk også med meg menyen som Crippo undertegnet, også en hyggelig oppmerksomhet som jeg satte pris på.
Alt i alt en fantastisk opplevelse som jeg håper at jeg får oppleve igjen, det skyldes ikke bare maten, men hele “pakken” – lokalet, personalet og selvsagt maten også :o)
