Middag hos Bobby Chinn i Saigon

Og så var dagen kommet for middag hos Bobby Chinn, Asias beste chef, mannen som har egne TV-program, flere restauranter og har gitt ut flere kokebøker. I tillegg har han sitt eget band hvor han spiller gitar og er en skikkelig kul type.Vi hadde bestilt bord hjemmefra for å være sikker på å få plass.

Tok taxi til Hotell Interkontinental hvor en ganske sort og minimalistisk restaurant tok i mot oss. Hoveddelen av restauranten, hvor vi satt, hadde utsikt til kjøkkenet og gjennom et stort vindu kunne vi se kokkene jobbe. I tillegg til dette rommet var det en baravdeling og en mer privat avdeling hvor par kunne sitte i hver sine avlukker.

Menyen inneholdt ikke særlig mange retter, og jeg savnet at de ikke tilbød en 5-retter eller 7-retter, men det passet vel ikke inn i konseptet kanskje.

Drinkbestilling resulterte i Dry Martini til Jørn og hvitvin til meg som vanlig. Det var forresten ikke duker på bordene, men roseblader som var strødd utover.

Først en liten apetittvekker med «vårrullsushi» og brød med chilismør før vi fikk presentert menyen. Deilig begge deler selvsagt.

En forrett bestående av røkt sous-videegg. Morsom greie, men hva var egentlig poenget, utenom å lage noe med uvanlig konsistens?

Den andre forretten var en beef-sallad med en deilig stykke chevre innpakket i hasselnøtter. Det smakte helt nydelig. Glemte å ta bilde av den

Så fulgte stedets signaturrett, en herlig laks fra New Zealand som også var laget sous vide. Det er kanskje spesialiteten til Bobby Chinn, jeg vet ikke. Med sprøstekt skinn og på en deilig seng av wasabi-potetstappe så tror jeg det er den beste laks jeg noen gang har smakt.

Wagyer-burger var den nyeste retten på menyen og ble sterkt anbefalt. Ingenting å si på kjøttkvaliteten der. Og slottspoteter krydret med trøffel smakte nydelig, men var vel ikke akkurat uforglemmelig slik laksen var.

Orket ikke dessert men Jørn bestilte likevel noe de kalte sjokoladepudding, men som var en deilig fondant. Med god is. Jeg fikk donert en liten hilsen fra chef’en, tre små sorbèt-kuler.

Ellers har jo Bobby mange morsomme kommentarer i menyen sin, for eksempel på dessertkartet (se siste rett):

Kjøpte Bobby Chinns kokebok med personlig dedikasjon, men nesten like morsomt var at det var den første utgaven som myndighetene hadde sensurert! På en slik måte at man stort sett bare fikk grårastrert «høydepunktene» og ganske enkelt kunne lese hva som var «uønsket». Gleder meg til å starte på boken og den inneholder ikke bare oppskrifter, men mange morsomme og interessante historier.