Ved hjelp av Tripadvisor fant vi frem til en fantastisk perle av et hotell i Giardini Naxos på Sicilia. Jeg kaller det ikke en perle fordi det var så luksuriøst, men på grunn av konseptet og ideologien som ligger bak. Hotel Palladio burde få en pris for sin miljøfokusering og sitt humanitære engasjement.
Hotellet ligger nydelig til midt på strandpromenaden og skiller seg ut med sin friske blåfarge.
Når man kommer inn i resepsjonen ser man med en gang at det er noe spesielt med dette hotellet, fargene stråler mot deg. Er man litt trøtt og grinete når man kommer så er det ikke mulig å fortsette å være det.
Hvem blir ikke i godt humør av å gå i en slik trapp?
Hvis man trenger å bruke toalettet i resepsjonen så er det dette man møter:
Hotellet er privat eid og sjefen er en dame i slutten av 60-årene (tror jeg), og hotellet er også familiens private hjem. Hun og ektemannen bruker for eksempel sine egne stuer til gjestene. Gjestene blir familiens gjester, og ikke hotellets. De spiser frokost, lunch og middag sammen med gjestene, akkurat som de ville gjort hvis det var venner de hadde invitert på besøk.
Alt fra toalettartikler på badene til brød og marmelader er økologisk. Egg fra frittgående høns er en selvfølge, bare økologiske rengjøringsmidler, miljøvennlige produkter i innredning, fliser, maling osv. Når det gjelder vinen er den garantert fri for mafiainnflytelse. Man kan kanskje smile litt av det, men vi fikk i alle fall høre at mafiaen er involvert i nesten all vinproduksjon i Italia unntatt i ett område. Fra dette område får hotellet vinen sin.
Alle som jobber ved hotellet er familie og venner, og svært idealistske mennesker. De har alle skjorter med logoen til Amnesty International og samtlige støtter selvsagt organisasjonen.
Rommene:
Alle de 30 rommene er forskjellige i farger og utforming. Vi bodde på det blå rommet og glemte å ta bilder av det. Men selve rommet hadde blå vegger, dvs det var lys blått med hvite innslag som lignet små, lette makrellskyer på himmelen. Blå fliser på gulvet. Badet hadde blå fliser på vegger og gulv. Innredningen ellers var hvit. Smakfullt, originalt og lekkert.
Selv om vi glemte å ta bildet av rommet så husket vi i alle fall å ta bilde av utsikten fra terrassen på rommet vårt:
Jeg gikk forbi et par andre rom mens de holdt på å vaske. Det ene var holdt i turkis og det andre i en slags rødfarge.
Maten:
Kjøkkenet tas hånd om av en gruppe kvinnelige kokker som lager all maten fra grunnen av etter gamle oppskrifter. De gjør alt de kan (sier selv at de er nesten maniske) etter å få tak i de beste lokale produktene som finnes. Fisken de serverer er fanget i sjøen nedenfor hotellet samme dag. De bruker aldri noen form for frossen fisk, importert fisk eller fisk fra oppdrettsanlegg. Frukt og grønnsaker kommer fra lokale gårdbrukere og er alltid økologiske.
Ut fra deres verdisyn er det selvsagt viktig at ingenting av maten går til spille. Derfor lager de menyer for lunch og middag som de deler ut ved frokosten. Da vi var der var det 5 ulike antipasti, 3 primipiatti og 4 secondi piatti man kunne velge blant. Gjestene krysser av for det de ønsker og så går damene på markedet og handler inn nøyaktig den mengden de trenger. Dette synes jeg er helt genialt.
Lunch og middag inntas på den nydelige takterrassen hvor man har panoramautsikt til strandpromenaden og havet. Vi spiste lunch der 2 ganger og maten smakte nydelig.
Jeg falt fullstendig for dette hotellet og selve konseptet. På et slikt sted kunne jeg tenkt meg å jobbe. Menneskene der er så idealistiske og engasjerte og virker så fornøyd med det de holder på med.
Vi kommer helt klart tilbake til dette hotellet, det er det ingen tvil om i alle fall :o)
