Når man kommer til Ålesund sier det seg egentlig selv at man må spise fisk. Egentlig burde det vel være klippfisk siden Ålesund kalles for “klippfiskbyen”, men det er en matrett jeg ikke liker så derfor ble det noe annet fra havet i stedet.
Vi valgte å besøke Sjøbua som mannen min hadde besøkt tidligere og vært godt fornøyd med. Sjøbua ligger i en nedlagt sjøbu og er omtalt som en av de bedre fiskerestauranter i Norge. Sjøbua Restaurant ble startet i 1986, og gjør nytte av de beste lokale råvarer fra havet.
Da vi ankom måtte vi først passere to kummer hvor det svømte levende fisk og skalldyr, så dette lovet jo godt. Koselig bord og hovmesteren fortalte om dagens anbefaling som var dampet piggvar med fersk sjøkreps. Deretter kom ferskt brød og vann på bordet før vår servitør kom med spisekartene.
Servitøren vår, som var blid og hyggelig, manglet dessverre de fleste kunnskaper jeg mener er obligatoriske for en ansatt på en såpass bra restaurant. Han visste i grunnen ingenting om verken maten eller vinen. Jeg spurte for eksempel om piggvaren var filetert og garantert uten ben, og han svarte “vet ikke, men jeg kan spørre på kjøkkenet hvis du vil”. Uakseptabelt svar synes jeg.
Jeg bestemte meg for ferske kamskjell til forrett siden de var utsolgt for østert. Først hadde han notert at jeg skulle ha østers, men kom tilbake etter en stund med beskjed om at det var tomt. Burde ikke servitørene bli informert umiddelbart hvis det er tomt for en rett? Mannen min valgte hval som forrett og regnet med at det var carpaccio av hval.
Mitt kamskjell smakte nydelig, det skulle bare mangle siden det var plukket levende opp fra en av fiskekummene:
Hvalen til mannen min var ikke like bra, det viste seg å være stekte hvalbiter og manglet raffinement, det så kjedelig ut.
Jeg satset på dagens anbefaling til hovedrett, og det angrer jeg ikke på. Piggvaren var nydelig, smeltet i munnen. Og sausen var noe helt for seg selv. Jeg pleier alltid å spørre og grave når jeg er på restaurant og det gjorde jeg nå også, for jeg ville vite mer om sausen. Men servitøren vår hadde selvsagt ikke peiling på dette heller, men “kunne spørre på kjøkkenet hvis jeg ville”.Han gjorde det, men hadde ikke fått med seg så mye info at det gjorde noe.
Mannen min valgte gratinert hyse med kremet blomkål og beurre rouge. Han var fornøyd med den, men personlig vil jeg si at det var altfor mye gratinering. Det tok lang tid før han kom ned til fisken og dermed forsvant jo selvsagt mesteparten av fiskesmaken også. Jeg synes denne retten kunne vært presentert på en mye mer elegant måte og med MYE mindre frityrrøre.
Nå var vi mette, men unnet oss en dessert likevel. Jeg valgte sjokoladefondant med karamellis. Fondanten var helt perfekt stekt og flere hakk bedre enn den jeg selv lager.
Mannen min spiste rabarbrasorbet med jordbærcoulis og marinerte frukter. Dette smakte visst også deilig. At det falt i smak viser nok bildet under:
Konklusjonen er at maten på Sjøbua holder mål, men servitørene må få mere opplæring om produktene. De virket rett og slett uprofesjonelle. En annen ting jeg vil påpeke er at det tok laaaang tid, så hvis man har det litt travelt bør man holde seg unna denne restauranten.
