Under besøket vårt i Bergen i juni 2010 gikk vi en kveld på Lucullus som skal være den beste restauranten i byen. Det tror jeg stemmer også, maten var nydelig og servicen var helt på topp. I anledning Festspillene hadde de komponert en egen festspillmeny med 7 retter som vi valgte å prøve, det angrer vi ikke på.
Chefen på Lucullus, Torstein Sperre, ble årets sjømatkokk i 2007 og er en del av nettverket Smak av kysten.
“SMAK AV KYSTEN er et kvalitetsstempel hvor hvert
eneste ledd er viktig: Kokkens kunnskap og omhu,
servitøren som bidrar til rammen rundt måltidet,
fiskeren og oppdretteren som vet når hvert fiskeslag
er på sitt aller beste, leverandøren som sørger for at
fersk sjømat når frem til kjøkkenet i ekspressfart.
Havforskerne, matekspertene og flere andre.”
Vår servitør, Linn, var et usedvanlig hyggelig bekjentskap som virkelig kunne sine ting. Og det er klart, på et sted som Lucullus må de ha de beste medarbeidere det er mulig å få tak på.
Men over til kveldens meny:
Aperitiff:
Som en velkomst fra kjøkkenet fikk vi servert andepostei på rødvinsmarinert rødbet, appelsinsaus og toast av surdeig. Dette smakte bra og spesielt appelsinsausen frisket opp.
Vin: Cremant de Bourgogne
Sommerens primører
med vaktelegg, oliventoast og løyrom
Primørene bestod av gulrøtter, asparges, reddik, fritert gulbete, vårløk og blomkål
Lekkert anrettet og godt, men litt “sart” smak. Nydelig med vaktelegg.
Terrin av livechekylling
med foie gras, purreløk, blomkål og løpstikkeskum
Dette var en nydelig rett med mange gode smaker. Siden livechekylling er foret med løpstikke passet det veldig godt med løpstikkeskum ved siden av. Det eneste var at stykket var i største laget siden retten var veldig mektig.
Mannen min hadde denne retten som favoritt etter at vi hadde smakt på samtlige.
Det var også et spennende vinvalg. Vanligvis serveres det en søtlig vin til foie gras, men her hadde de valgt en spansk hvitvin i stedet fordi den matchet kyllingen bedre ifølge vår supre servitør Linn. Og vi var helt enige i valget.
Vin: Albaño D.Pedro de Soutomaior, Rias Baixas
Gazpacho “Irish”
med grillet kamskjell på brochette
Denne retten var en av de to vi glemte å ta bilde av. Den bestod av et glass med gazpazo med kamskjell på brochette. På toppen av gazpazoen var det lagt skum av skalldyr. Helt nydelig.
Vinen, en kraftig hvit burgunder, smakte også perfekt til denne retten.
Vin: Puligny-Montrachet
Breiflabbfilét
med løk i variasjon, glasert kalvebrissel og brønnkarseveloute
Dette var min favorittrett. Jeg elsker fisk og skalldyr så det er som regel slike retter som går av med seieren hos meg. Men denne breiflabben var virkelig nydelig og det var perfekt med kalvebrissel ved siden av selv om det var en uvanlig smakskombinasjon. Til denne retten fikk vi servert rødvin.
Hvilerett: Hvitvinsgratiné med vanilje
Frisk og god med smak av vanilje. Akkurat det vi trengte for å gå videre i måltidet. 🙂
Vaktel
med nykål og sultaner, rødbetegelé og peppersjy
Den andre retten vi glemte å fotografere dessverre. Dette var også en helt nydelig rett som konkurrerte om å bli måltidets beste. Av vaktelen fikk vi et lår som var fritert og et bryst som var stekt. Herlig. En deilig italiensk rødvin smakte perfekt til.
Tempererte oster fra Hervé Mons
med brioche og syltet rabarbra
Ostene var henholdsvis brie, chevre, gruillet og en til. Samtlige oster var selvsagt helt riktig temperert og perfekt modne. Det smakte nydelig med syltet rabarbra ved siden av, men litt spesielt med søtt bakverk. Litt spesielt med Vin Santo ved siden av også, litt i søteste laget for meg.
Vin: Frafcole Vinsanto del Chianti
Skogsbærsuppe med mikrovannbakkels
En deilig, frisk suppe kom som en overraskelse 🙂
Mandelgateaux
med jordbærkompott, krokanparfait, bavaroise av vanilje og yoghurt fra Ostegården
Som avslutning fikk vi denne deilige desserten. Men nå var jeg blitt så mett at jeg nesten ikke klarte å få ned mere. Det jeg klarte smakte i alle fall kjempebra, akkurat som alle de andre rettene vi hadde fått i løpet av kvelden.
Et besøk på Lucullus frister absolutt til gjentakelse, både mat, vin og service var helt på topp. Så når vi kommer til Bergen under Festspillene 2011 vil vi helt klart komme på et nytt besøk. Klart man må betale en del for dette, men jeg synes det er verdt det (i alle fall når mannen min betaler ;-))
Heisann… Gratulerer med ny blogg, Torill..