Noen dager i slutten av juni reiste vi til Paris som en slags før-ferie. Det er mange år siden vi var der, så vi var ikke kjent med restauranter i det hele tatt. Vi gjorde som vi pleier, leste på Tripadvisor, Guide Michelin og forskjellige matblogger og endte opp med et knippe ulike restauranter vi ville prøve. Jeg har lyst til å dele min opplevelse av to restauranter, en god og en som ikke var fullt så god.
Men først – noe av det jeg liker så godt med Sør-Europa er å sitte på en fortauscafe i solen og spise frokost, akkurat som på dette bildet, koselig rett og slett.
:
Den første restauranten jeg vil ta for meg heter Les Fous de L’ile (navnet betyr Gærningen på øya).
33 Rue des deux Ponts
tel 0033-0143257667
Det er nødvendig å bestille bord her.
Denne restauranten er virkelig verdt et besøk eller flere, vi kommer definitivt til å besøke den neste gang vi kommer til Paris. Restauranten har et morsomt interiør og temaet er tydeligvis høner, se bilder nedenfor. Det unge personalet er hyggelige og kunnskapsrike, maten er nydelig og prisene er rimelige.
Min forrett var husets egen gåselevermousse, og det er uten tvil den beste gåselevermousse jeg har spist i mitt liv. Den hadde nydelig smak og smeltet i munnen. Ved siden av drakk jeg en søt rødvin som servitørten anbefalte, den passet perfekt.
Mannen min spiste husets egen gåseleverpaté som han lovpriste, og jeg sier meg enig. Den smakte nydelig.
Som hovedrett spiste jeg carpaccio, og fikk den største porsjonen jeg noen gang har fått. Den var så mør og smakfull som det er mulig å få den. Mannen min valgte beef tartar som er en av spesialitetene deres. Denne tartaren er helt annerledes enn de tartarene vi kjenner her i landet. Først skraper de kjøttet i stedet for å male det, så blander de inn kapers, løk, sennep, olje, worcestershiresauce, tabasco og krydder, og resultatet blir kjempegodt.
Min hovedrett:
Mannen min sin hovedrett:
Stappmette var det såvidt vi orket litt ost som vi delte.
Vi startet med et glass champagne, drakk vin til de ulike rettene og mannen min hadde en armanac som digdistif. Regningen var på 119 Euro, det må sies å være billig.
Nedenfor noen bilder av enkelte av restaurantens høner:
Takk til Rimmis som satte meg på sporet av dette herlige stedet.
Den andre restauranten jeg tar for meg er Josephine “Chez Dumonet”
117 Rue de Cherche Midi
Tel 00 33 0145485240
Bordbestilling nødvendig.
Denne restauranten valgte vi på grunn av de fantastiske omtalene den hadde fått, for eksempel “et nasjonalt monument”, “blant de fem beste restaurantene i Paris”, “magisk” etc. Men dessverre er vi ikke helt enige i disse beskrivelsene. Vi har egentlig ikke noe spesielt å sette fingeren på., men det manglet den servicen og sjarmen vi opplevde på Les Fous de Líle. Dette er en klassisk fransk bistro så alle ytre kjennetegn er på plass.
Porsjonene var altfor store og da vi var mette kunne man nesten ikke se at vi hadde spist. En del av rettene kan man få i to størrelser, men det var ikke mulig for det vi bestilte dessverre. Servitørene var for travle og utmerket seg absolutt ikke med vinkunnskap. Kanskje dette skyldtes at vi ikke er franske og at språket ikke er 100 %, jeg vet ikke.
Dette er hva vi fikk:
Som en aperitiff fikk vi servert en spansk gazpacho og et glass chardonnay på huset. Suppen smakte slik den skal og vinen var god
Så startet selve etegildet. Som vanlig bestilte jeg gåselever siden dette er en av mine favoritter. Jeg fikk to enorme skiver som helt tok fra meg motet. Når det blir så store mengder mister jeg matlysten, men klarte halvparten av den ene skiven.
Mannen min spiste husets landpaté som han syntes var god, jeg syntes den var for fet.
Som hovedrett valgte vi and begge to, men tilberedt på forskjellig måte. Jeg valgte andeconfit som er en av mine favoritter. Smaken var grei nok, men i all beskjedenhet må jeg si at den jeg selv lager er bedre. Denne var for fet, måtte skrape vekk mye fett under skinnet og kjøttet var ikke 100% mørt. Og som nevnt var det altfor mye for meg.
Dette var restene som lå igjen da jeg var ferdig:
Mannen min spiste en helstekt and, den falt heller ikke 100 % i smak. Den var helt blodig og også ganske seig, og for en gangs skyld lot han mesteparten ligge igjen..
Etter dette enorme måltidet orket vi som vanlig ingen dessert.
Prisen var ganske rimelig her også, ca 150 Euro.
Denne restauranten vil vi nok ikke besøke flere ganger, men det kan jo være at andre liker den. Som nevnt har den stort sett fått strålende kritikker.
Det vil komme et nytt innlegg fra Paris med tips når det gjelder hotell og gourmetbutikker og en helt spesiell paraplymaker.
2 Comments on “Paris – restauranttips”