Bildet av skipet er tatt av Jørns kollega Liv B Hansteen (fra hennes terrasse da vi passerte)
Mange har fått med seg at cruise er vår favoritt- ferieform. Vi sjekker inn på ett hotell, men våkner stort sett hver morgen i en ny by med nye opplevelser – uten å måtte pakke kofferten. Som regel er det med Azamara vi reiser og som vi nærmest elsker, men glansen har begynt å falme ørlite.. Vi foretrekker små skip (500 – 1000 passasjerer) som også har den fordelen at de kan legge til kai der større skip ikke får plass. Dettte er behagelig og viktig.
Vi reiste med Azamara Quest, som er det eldste skipet i flåten, og som vi også reiste med til Asia i 2012. Ellers har vi reist med andre skip i flåten. Vi synes nok at Quest begynner å «dra litt på åra», men den er holdt i tipp topp stand.
Denne gang var det supert å gå om bord i Oslo, kun en halvtimes togtur hjemmefra. Ikke behov for fybilletter og hotell. Utseilingen gjennom Oslofjorden er jo herlig – og vi har – som titusner av andre – jo gjort det mange ganger, men da helst med destinasjon Kiel eller København.
Champagne som gave i suiten ved avreise, den ble ikke gammel.
Og litt sjømat på dekk da vi passerte Drøbak.
Etter et drøyt døgn til havs fortøyde vi i lille Leith. Da solen tittet frem var det hyggelig å rusle i gamle havne/dokk-områder, som nå var blitt et kulinarisk sentrum med mange hyggelige steder å stoppe. Ut over det var byen «forglemmelig». Men, de hadde et flott whiskybrenneri med smakfulle varer og flott utsikt.
Et lite bildedryss fra Leith som viser whiskybrenneriet og puben som lå ca 100 meter fra hverandre. Det gamle skipet til dronning Elisabeth, Britannia, kunne man besøke om man ønsket (vi droppet det). Og så ble det ca 10 minutter på en solseng på dekk, turens eneste.
Edinburgh ligger bare en trikketur unna Leith, eller ca 1 times spasertur.
Det er en nydelig by med alt av utvalg. En tur opp mot Edinburgh Castle hører med, men det var en liten skuffelse. The Royal Mile bør døpes om til The Souvenir Mile. Her virket det som alle lokaler var fylt med et eller annet de håpet å selge til turister. Ikke bare ræl, men likevel. Whiskyhimmelen «The Devils Advocat» ble også nå besøkt. Imidlertid – The Edinburgh Military Tattoo foregikk da vi var der. Jørn ville gjenoppleve stemningen fra da han var der i 1976 og hadde kjøpt billett i god tid. Det ble virkelig en stor opplevelse og «showet» har utviklet seg fra marsjering, drill og korpsmusikk til noe som har alt dette, samt sang, dans, lysshow og det meste ellers.
For oss som ikke ønsket dette opplegget var det et fantastisk show ombord med lokale krefter (sang, dans, sekkepipe, fiolin ett etc) som fremførte typisk skotsk folkemusikk.
Aberdeen – var neste stopp. Hva skal vi si..? 50 shades of grey..? En særdeles grå og fargeløs by hovedsakelig med steinhus. Rakk ikke å se gamlebyen, som visstnok er veldig fin – men litt shopping – og selvsagt puber. Vi er vel godt fornøyd med «been there – done that». Men uansett, alltid hyggelig å besøke nye steder med en behagelig reise dit.
Deilig med frokost på vår egen lugar, det bla bare 2 på dette cruiset pga vinden
Det finnes mange flotte colleger rundt omkring, her er ett av dem
Kirkwall på Orknøyene var nok det mest forblåste stedet vi besøkte på turen, de andre fikk vi ikke besøkt i det hele tatt.
Men vi trosset vinden og kjempet oss tilbake til skipet (ca 5 km) for å få litt trim, det var tøft nok ( i alle fall for meg)
Jeg hadde lest en god del om Kirkwall og Magnuskatedralen før turen så det var spennende å se den i virkeligheten. Det er virkelig et imponerende byggverk fra middelalderen. Da vi var der var den fylt av flere fantastiske blomsterdekorasjoner i anledning den årlige blomsterfestivalen som skal symbolisere kjente hendelser fra historien.
Ellers hadde Kirkwall flere kvalitetsutsalg av tweedklær, strikke- og vevde tekstiler og mye annet. Det ble jo litt shopping da . Til Jørns store glede var det både whisky og gin-destillerier der også.
Neste stopp var Invergordon, også i Skottland. Et fint utgangspunkt for mange ekskursjoner, men selve landsbyen bestod bare av en liten gate med noen få butikker som ikke var spesielt interessante. I tillegg hadde de et 1-stjerners hotell med pub som Jørn selvsagt måtte prøve. Hvis man ikke ønsker å reise ut av landsbyen for å oppleve nærliggende severdigheter så er ikke dette stedet noe å besøke.
Så var det tre steder vi så frem til: Oban, Isle of Man og Stornoway. I stedet ble the «Blownaway».. Det blåste svært kraftig på cruiset, og på disse tre stedene fikk vi rett og slett ikke lagt til/ankret opp og satt passasjerene i land. Naturen kan man ikke «kødde med». På alle tidligere cruise har naturen lurt oss litt med mye eller lite vann og som nå – vind. Så noen steder har vi blitt snytt for – men «that’s cruise-life».
Vi koser oss veldig når vi bare er ombord også, det er en rekke aktiviteter vi kan delta på, en nydelig kaffebar med altfor mye godt, foredrag, fine show etc.
Som erstatning for stedene vi ikke fikk besøkt la vi til i Greenock, der Jørn også var innom med marinen i 1976. Inntrykket fra den gang om en trist og kjedelilg liten by ble bekreftet. Men – Glasgow ligger kun en liten togreise unna – og det er blitt en flott og pen by. Har vært der for en del år siden også. Alltid noe å se på og oppleve der.
Merk – eget skilt for fotgjengerfelt for eldre.
Jørn besøkte samme pub som vi besøkte for 25 år siden, den hadde ikke endret seg.
T-banen i Glasgow er faktisk verdens tredje eldste
Deretter fulgte Liverpool – heller ikke besøkt siden 1976. Tok litt tid å få oversikt, men det er jo en flott by. Som mange andre steder er havneområdene totalt forvandlet og – etter en del leting – var det både puber og shoppingstrøk å finne. Og – «we never walked alone».
Storbritannias største katedral, samt en nyere som var riktig så flott. Ikke utenkelig at Liverpool kan friste til en senere tur. Og kanskje ta en «ferry cross the Mersey». Grunnet endret seilingplan fikk vi en overnatting her som bonus, og god tid til å utforske byen.
Siste stopp på reisen var Dublin. også besøkt for mange år siden. Her la vi inn noen ekstraovernattinger etter landgangen. Muligens grunnet en irsk/amerikans rugbyturnering var det et kollossalt folkeliv i byen, spesielt i Temple Bar-området. Levende musikk var mer regelen enn unntaket og i alle fall under vårt besøk var det ingen etablissementer som slet med lite besøk. Takket være gode tips fra bl.a. venner og kjente ble det også flere deilige måltider i byen. Og de har noen skumle, dyre veskebutikker.
Alle eventyr har en ende, så et par uker etter avreise Moss var vi hjemme igjen. Og klar for neste cruise i november
