Kjære Paris! Takk for at du finnes og for at du har så mye å tilby. Hver gang jeg besøker Paris opplever jeg noe nytt, enten det er tilsiktet eller ikke. Plutselig ligger det der – rett foran meg. Det kan være noe jeg har lest om i en roman, sett i en film eller noe fra historiebøkene. Jeg oppsøker selvsagt steder jeg har bestemt meg for å besøke, men utenom det så bare finnes det der, på hvert gatehjørne er det et eller annet jeg ikke har opplevd tidligere.
Men tilbake til turen som vi hadde ca 3 uker etter turen til Rue de Charonne. Denne gangen flyttet vi oss ned til Seinen og Isle Saint Louis, et fantastisk koselig område i arr 4. Vi hadde vært der tidligere, men ikke bodd her. Nå fikk vi anbefalt hotell Jeu de Paume av Vibeke Montero som driver bloggen Borte Best. Takk, Vibeke, dette er et hotell skreddersydd til meg. Vi har faktisk bestilt overnatting der i mai 2023 også.
Etter å ha reist rundt i verden gjennom mange år har jeg selvsagt bodd på mange typer hotell, og smaken min har endret seg gjennom årene også. Store luksushoteller med all verdens tilbud var toppen en gang, men disse hotellene eier ikke personlighet synes jeg. Men små 4 eller 5 stjerners hotell med historie veggene, gjerne familiedrevne, alle nødvendige tilbud, fabelaktig service – ja det er disse hotellene jeg leter etter nå. Og hotel Jeu de Paume er akkurat et slikt hotell og jeg elsket det fra jeg kom inn døren. Det er familiedrevet og de ansatte er enestående i alt de gjør. Det er ikke noe billig hotell, men heller ikke blant de aller dyreste.
Det er også utrolig hyggelig å bo på Isle Saint Louis, små, trange gater, morsomme, små butikker, gallerier, barer og spisesteder. Jørn som elsker fargerike klær måtte selvsagt innom noen av butikkene.
Når man bor på Øya bor man midt i Paris, dvs at man kan gå til mange av de mest kjente severdigheter i byen; Notre Dame, Louvre, Bastillen, Luxembourghagen, Champs Élysées, Marais og mye annet.
På hjørnet nedenfor hotellet vårt , ved broen over fra Saint Louis ligger det flere barer og restauranter, en av dem ble nærmest vårt stamsted. Her stoppet vi når vi kom hjem om kvelden for å ta et glass før leggetid, her spiste vi frokost og lunch innimellom og en gang spiste Jørn og jeg middag der også. Le Flore en l’ille er virkelig en perle, alt er bra der. Det var faktisk på den restauranten vi spiste best mat denne gangen, hvem skulle trodd det? Det er ingen billig fortaus-café, middag for Jørn og meg i overkant av 200 Euro er ikke blant det billigste man kan finne, men kvaliteten er virkelig bra.
Nightcap hver kveld
Ofte frokost her
Og denne turens beste middag
Jørns dessert, ikke min
Når det gjelder restauranter vil jeg også nevne en av de gamle og tradisjonsrike; nemlig La Coupole. Her vanket de alle sammen fra gullalderen, Josepine Baker åpnet restauranten og mye har skjedd her, den lever godt på gode, gamle dager. Det er en flott restaurant også, men jeg må få si at her er kvaliteten på maten elendig ! Vi bestilte det største skalldyrfatet, men det var knøttlite i forhold til det vi pleier å få andre steder, skalldyrene var tørre (god østers), og det andre vi bestilte gidder jeg ikke nevne en gang. Dårlig! Hyggelig service og god champagne var det i alle fall. Men ikke gå hit og tro dere vil få god mat!
Men det er andre tradisjonsrike restauranter som ikke bare lever på gode gamle dager. Både Café de Flore og Les deux Magots er to steder som har fulgt med i tiden og forstått at kvalitet og service må være på topp hver dag. Jeg er veldig glad i begge to og besøker dem hver gang jeg er i Paris. Her er det nydelig mat og god service. Jeg har skrevet om dem i de fleste Paris-innleggene mine så jeg dropper det her, men legger ved et par bilder
Begge disse restaurantene ligger i i St Germain-området, ca 30 min gangavstand fra Isle Saint Louis. Vi passerer Notre Dame på veien dit. Katedralene er nå under oppussing etter brannen 15.april 2019, og store deler av den er tildekket. Det er også oppslag som viser gangen i oppussingsarbeidet og mye mer.
Plassen foran kirken brukes nå ofte til messer og utstillinger
Shakespeare and Company er en institusjon i Paris, og ofte omtalt som en av de mest berømt bokhandlerne i verden. Det er virkelig en helt unik plass og det frydet i alle fall meg å lese mer om den.
Den ble først åpnet i 1919 i Rue de l’Odéon hvor den lå frem til 2. verdenskrig, da ble den stengt av tyskerne og eieren, Sylvia Beach, ble fengslet. Den ble gjenåpnet i 1951 av George Whitman og drives nå av hans datter Sylvia Whitman (oppkalt etter Sylvia Beach) . Bokhandelen spesialiserer seg på engelsk litteratur og i mellomkrigstiden var den sentrum for den angloamerikanske kulturen i Paris. Forfattere som James Joyce, Ernest Hemingway og Ezra Proud var fast inventar der
Denne bokhandelen har gjennom årene også dukket opp i en rekke filmer, blant annet Julie og Julia når Julia Child leter etter en fransk kokebok skrevet på engelsk. Den dukker også opp i min favorittfilm Midnight in Paris
Dette er ikke bare en bokhandel., det er også et slags herberge med 30 små kott langs veggene i 2. etg, beregnet på håpefulle forfatterspirer uten penger. De betaler for oppholdet ved å jobbe i bokhandelen noen timer/ dager.
Jeg anbefaler alle et besøk hit, det er flere koselige caféer utenfor så man kan jo kombinere lunch med et besøk i bokhandelen. Vær OBS på at det alltid er kø utenfor..
Adressen er 37 Rue de la Bûcherie (Rett ved Notre Dame)
Et annet flott område jeg vil anbefale er Marais.
Marais ligger bare ca 20 min gange fra Øya. Marais er et av de eldste distriktene i Paris, og en bydel alle bør få med seg. Bydelen har ingen store attraksjoner, men smale, trange brosteinsgater, morsomme og spesielle butikker, gode restauranter og mye mer. For alle som er interessert i vintage er Marais et paradis, her er nemlig en av Paris’ største og beste vintagebutikker.
Her er det fantastiske konditorier, jeg får vann i munnen av bare å se i vinduene. Her er det spesialbutikker for det meste, vi pleier å kjøpe ny forsyning av Kusmi-te når vi er her. De har veldig bra utvalg og god service. Det er også mange gode restauranter her.
På 1600-tallet var Marais et meget fasjonabelt strøk og flere formuende familier hadde leilighet eller bygget hus her. Victor Hugo bodde også her og skrev Les Miserables mens han bodde her.
Området har også vært byens jødekvartal og det er fremdeles mange butikker og kosherrestauranter der. Jeg synes det er koselig å sitte på en fortauscafé og se på folkelivet, det er alltid utradisjonelle mennesker som vandrer rundt i gatene med de herligste klær og hatter. Man blir i godt humør av å observere så mange festlige og utradisjonelle folk.
Jeg kan godt tenke meg å bo i Marais ved neste Paris-besøk, men det får vi ta nærmere stilling til senere. Vi har jo allerede bestilt for mai 2023 på samme hotell som denne gangen.
I sommer skal vi feriere i Norge, men i september blir det nytt besøk i Frankrike, da blir det cruise.