Overskriften i dette innlegget henspeiler på den koselige romanen med samme navn av Nicolas Barreau (psevdonym) Alle som er glad i Paris eller har lyst til å besøke byen bør lese denne koselige historien just for fun.
I dette innlegget tar jeg for meg turen vi hadde i slutten av april mens vår siste tur blir omtalt i et senere innlegg
Det er ingen hemmelighet at jeg er en ihuga Pariselsker, eller egentlig Frankrike-elsker, og det har jeg vært siden jeg var barn. Jeg har besøkt landet en rekke ganger og det er nok det landet jeg har besøkt mest tror jeg, bortsett fra nabolandet da. I min ungdom ønsket jeg å flytte dit, men det ble aldri noe av. Jeg er glad i fransk film, fransk litteratur, fransk vin, fransk mat og det aller meste som har med Frankrike å gjøre.
Nå har vi vært i Paris 2 ganger på 1 måned, og det er slett ikke for mye. Hadde formen vært fin, feriedagene flere og lommeboken fetere skulle jeg gjerne returnert i morgen den dag. Det lar seg ikke gjøre nå, men vi har bestilt samme hotell i mai neste år også. Og i mellomtiden skal vi feriere i Frankrike i september, men skal ikke innom Paris da.
Da vi besøkte Paris for 1 måned siden bodde vi ikke så langt fra Place de la Bastille i 11. arrondissement, nærmere bestemt i Rue de Charonne. Dette området hadde vi ikke bodd i tidligere, vi har stort sett holdt oss i St Germain og nærliggende områder. Vi ble tipset gjennom bloggen Helles Kitchen om at Rue de Charonne absolutt var verdt å prøve. og at det nå er Paris sitt kuleste nabolag. Det har ikke alltid vært slik, i 2015 var det i denne bydelen det tragiske terrorangrepet på konsertlokalet Bataclan og nærliggende restauranter fant sted. Totalt ble 132 mennesker drept i dette angrepet.
Flere restauranter stengte og bydelen var en periode en ganske «død bydel» før den gjenoppstod og ble til det den er i dag.
Place de la Bastille var tidligere en stor borg som senere ble brukt som fengsel, men som alle har lært på skolen ble den stormet under revolusjonen i 1789 og senere jevnet med jorden Det er ingenting tilbake av Bastillen, men et monument som ble reist i 1848. Dette monumentet er ikke reist til minne om Bastillen, men til minne om de revolusjonære som døde i kampen. De ligger begravd i en krypt under monumentet.
Nå er det et yrende liv på og rundt plassen, og mange smågater som inneholder små, koselige gallerier, restauranter og annet.
Vi valgte å bo på 4-stjerners Hotel l’Antoine i Rue de Charonne, et steinkast fra Place de la Bastille. Det er Christian Lacroix som står for dekorasjonen av hotellet så da ligger det i kortene at det er masse farger overalt. Vi valgte å bo i en suite fordi jeg ikke er så glad i små rom, og suiten vår var mer enn stor nok. Fargesprakende og komfortabel med alt man kunne ønske seg. Vi bestilte direkte fra hotellet, men man kan også bestille via Booking.com og andre. Her vil jeg bo flere ganger!
Som nevnt kryr det av restauranter i dette området, tvers over gaten for hotellet ligger det en gammel og utrolig hyggelig bistro, Chez Paul. Her spiste vi både nydelig breiflabb og nydelig lam. Og når vi ikke orket dessert bestilte vi heller et «lite» ostefat. Kan vel kanskje ikke kalle det lite akkurat. Det var også hyggelig service og god produktkunnskap her. Kommer til å spise her igjen.
Flere av de beste restaurantene i Paris ligger i området rundt Bastillen og i Rue de Charonne, vi har flere ganger besøkt den herlige restauranten Le Chardenoux, som eies av Cyril Lignac. Han eier også flere andre steder i området, Le Patisserie Cyril Lignac og Chocolaterie Cyril Lignac.
Vi kommer stadig tilbake til denne restauranten på grunn av maten selvsagt, de har noen retter som rett og slett er ubeskrivelige. Potetmosen deres med madagaskar-vanilje er berømt og mange kommer hit på grunn av denne. I tillegg til at den er så god så inneholder den flere kalorier enn jeg klarer å telle, så man bør nok ikke spise den hver dag 🙂 Men de har mye annet godt også, originale retter fulle av overraskende smaker. Vi kommer nok tilbake hit flere ganger. Restauranten er ikke av de billigste, men verdt hver krone.
En annen restaurant som ligger rett i nærheten og som anbefales av alle, både franskmenn og turister, er Bistrot Paul Bert. som drives av Bertrand Auboyneau. Den anbefales imidlertid ikke av meg, maten var på ingen måte spesielt god. Det er mulig at det ikke var deres dag, jeg vet ikke. Hadde aldi hørt annet enn positive omtaler av den tidligere.
Jørn spiste pepperbiffen, og det er vel signatur-retten deres. Han sa den smakte bra, men at han hadde smakt bedre. Siden jeg ikke er noe kjøtt-menneske ble jeg anbefalt slettvar som skulle være helt fantastisk. På spørsmål om det var filet var svaret ja, og da jeg gjentok om den ikke ble servert på benet fikk jeg bekreftet at det var den ikke. Da den kom så var den «selvsagt» på benet, men det verste var at den var hard å skjære i og at den var blodig innerst ved benet. Det er ikke akkurat noe man har lyst til å spise. Jeg mistet i alle fall matlysten og brydde meg ikke om å sende den ut igjen. Jeg hadde bare tatt 2-3 biter, men de spurte ikke om noe da de hentet restene. Aldri mer denne restauranten for min del.
Vegg i vegg med Paul Bert ligger sjømatrestauranten L’Ecailler du Bistrot som som drives av kona til Auboyneau.
Når vi er i Paris må vi også alltid spise en frokost eller lunch på de legendariske stedene Café de Flore og Le deux Magots. Disse har jeg skrevet om i tidligere innlegg, og selv om det er mange turister der så har de beholdt alt av sjarme og god service.
Når man bor i området vi bodde i denne gangen så bor man også i nærhetene av den legendariske kirkegården Père Lachaise. Denne kirkegården skal være verdens største med over en million som er begravet der, det er også den mest besøkte i verden.
Den ble etablert i 1804 og brukes fortsatt som gravplass, det er imidlertid strenge kriterier for å få plass. Man må sette seg på venteliste fra dagen man blir født, omtrent som for leiligheter. Mange kjente personer ligger begravet her, blant annet Chopin, Jim Morrison , Oscar Wilde og Edith Piaf.
Dette er graven til Edith Piaf:
Dette var bare en liten smakebit på hva du kan finne på i dette området. Som nevnt ble jeg veldig begeistret og vil komme tilbake for å utforske mer av restauranter, gallerier og annet som finnes her.
Neste innlegg vil handle om besøket vi hadde 3 uker etter dette.
Flere innlegg om Paris finner du HER
Vil du lese mer om Paris’ kuleste nabolag kan du gjøre det på bloggen til Helles Kitchen
