Som navnet tilsier ligger denne restauranten i Parkveien 29, rett ved Slottsparken. Det gamle trevillaen skal visstnok være Oslos eldste , bygget i 1847. Komponisten Halfdan Kierulf bodde her i sin tid, men mest kjent er villaen for å ha vært hovedkontoret for bilfirmaet Bertel O. Steen i mange år. Nå er altså bilene skiftet ut med mat, noe som ser ut til å være et populært valg. Da vi var der en dag i juli var uteserveringen proppfull av folk.
Og det er, etter min mening, restaurantens største fortrinn sammenlignet med mange andre. De har en utrolig koselig uteservering med frodige blomster i vakre farger hvor det serveres akkurat den samme menyen som innendørs. På flere restauranter er det jo forskjell på ute- og innemeny.
Jeg og venninnen min Gudny besøkte altså Park 29 en varm julikveld og gledet oss til å prøve en restaurant ingen av oss hadde besøkt tidligere. Omgivelsene var nesten mer enn vakre, men vi satt og satt og satt uten at det var mulig å få tak på noen servitør. Etter ca 20-30 minutter gikk jeg bort til en av dem og spurte om de ønsket at vi skulle gå siden det var fullstendig umulig å få tak på noen av dem.. De beklaget og sa de trodde det skulle komme en 3. person, men uansett bør man vel kunne få litt servering mens man venter?
Etter denne misforståelsen var imidlertid servicen på topp resten av kvelden.
Man har valget mellom a la carte eller 3, 4 eller 5-retters menyer til henholdsvis 525,-, 595,- og 695,-. Vinkartet er bra og de kan også tilby en del gode viner i glass. Vi valgte å bestille a la carte i stedet for en av de satte menyene, løyrom på meg mens Gudny valgte sjøkreps. Men før forrettene koste vi oss med et glass utmerket champagne.
Forrettene ankom, jeg smakte på den og trodde jeg skulle falle av stolen. Aldri i mitt liv har jeg smakt noe så salt, det var som de hadde «mistet» 1 kg salt i sausen, fullstendig uspiselig. Det virker da helt merkelig at de ikke smaker på maten før den blir servert.. Det var rett og slett ikke mulig å spise denne retten og den ble selvsagt sendt ut igjen. Forklaringen var at kjøkkenet kun hadde ekstra saltet smør tilgjengelig og hadde brukt det i stedet for normalsaltet. Hvorvidt dette virkelig stemmer vet jeg ikke, det virker i alle fall litt merkelig. Antagelig den største tabben jeg har opplevd på restaurant og jeg er ikke akkurat noen restaurantnovise.
Både Gudny og jeg fikk imidlertid nye forretter selv om hennes sjøkreps smakte utmerket. Vi fikk løyrom på blini uten saltbombe og det smakte slik det skal. Vi fikk også hvert vårt glass med champagne som plaster på såret og begge slapp å betale for forrettene.
Jeg vet ikke hvordan de forholdt seg til smørmangelen senere på kvelden, men jeg fikk i alle fall noen dråper av det samme smøret servert sammen med hovedretten min. Det var imidlertid såpass lite at jeg rett og slett ikke brydde meg om å si fra.
Jeg gikk for tunfisk til hovedrett mens bordvenninnen valgte lam. Min tunfisk hadde vært et par minutter for lenge i pannen, men var både saftig og god. Tilbehøret smakte utmerket og små nypoteter var også et bra følge til retten. Men altså – saltsmøret trakk noe ned selv om det var lite av det..
Gudny var fornøyd med lammet så begge hovedrettene fikk høy score.
Så hva skal jeg egentlig konkludere med? Servicen vi fikk etterhvert var bra, vi fikk ekstra vin i glassene, vi slapp å betale for forrettene, omgivelsene var helt nydelige. Det var umulig ikke å like seg der. Men smørtabben var litt for stor til å kunne overses! Tok de bare sjansen på at jeg ville spise det og holde munn? Sånt går ikke an rett og slett.
Imidlertid vil jeg gi restauranten en ny sjanse før jeg avskriver den. Om jeg opplever lignende feil da vil jeg nok aldri mer oppsøke stedet.
Men til dere andre – bare prøv den ut! Det er virkelig koselig å sitte i hagen en deilig sommerdag og beliggenheten er jo også helt perfekt synes jeg.
