Vi er Italiafrelst her i huset og har vært i Italia en rekke ganger. I år falt valget på Piemonte og Ligurien. Jeg hadde tidligere egen privat reiseblogg, men publiserer nå utdrag av reisene våre på matbloggen i stedet. Dette gjør jeg for at jeg ikke skal ha så mange blogger å holde styr på, men også for at andre kan finne noen tips til forskjellige overnattingssteder, restauranter og lignende. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal publisere hele reisedagboken på den andre bloggen min, Dagene som går, vi får se.
Vi har skrevet reisedagbøker i mange år (derfor egen reiseblogg tidligere). Min oppgave er å planlegge reisene, mannen min skriver dagbok.
Piemonte er det vakreste stedet i Italia synes jeg. Det åpne, bølgende landskapet, fjellene, luktene, fargene – det blir ikke bedre. Når de i tillegg produserer verdens beste viner, har fantastisk mat og usedvanlig hyggelige og vennlige mennesker – da blir det rett og slett helt topp. Jeg føler meg hjemme der, blir rolig til sinns og sover mye bedre enn i Norge.
Denne sommeren valgte vi å reise rundt og bo i forskjellige landsbyer. Vi ville bo på spesielle overnattingssteder som skilte seg fra hverandre og vi ville avslutte i Ligurien.
Vi fløy til Milano Malpensa hvor vi leide bil. Vi bestilte bil via Norwegian, bilutleiefirmaet var Locauto. Vi var ikke fornøyd og vil advare andre mot å benytte dem. Mye surr og rot både da vi hentet bilen og da vi leverte den. Hadde med egen GPS fra Norge (Garmin). Den fungerte utmerket hele veien. Jeg vil advare mot å reise på rundtur i Piemonte uten GPS.
Anbefalt lesestoff før turen er Lykke i Piemonte av Klaus Hagerup og Bibbi Børresen.
Corneliano d’Alba
Ca 200 km fra Milano kom vi frem til den første landsbyen, Corneliano d’Alba. Her bodde vi på en gammel gård, Cascale Mattei, fra 1703 som hadde noen værelser de leide ut, alt i antikk stil, men med all mulig komfort. Det var utrolig koselig rett og slett og vertskapet Daniela og mannen visste ikke hva godt de skulle gjøre for oss. Vi følte oss som en av familien. Da det manglet suketter til kaffe latten min syklet Daniela til butikken og kjøpte.
Landsbyen var liten, men hadde i alle fall en “ordentlig” restaurant, Locanda dei Vagabondi, hvor vi spiste begge kveldene vi var der.
Første kvelden var det barbecue og vi ble servert en rekke retter av forskjellig slag, alt var godt, men selvsagt ikke noen gourmetmat.
Andre kvelden var det “vanlig” meny, dvs vi fikk ikke bestemme hva vi skulle spise – det var det kokken som gjorde. Det ble 9 gode retter med god vin ved siden av.
Første dagen i Piemonte hadde vi ikke lagt inn noen vingårdsbesøk, men valgte i stedet å besøke noen av landsbyene i nærheten. Først kjørte vi til Alba som jeg absolutt anbefaler. Det er en herlig by, meget bra shoppingmuligheter, bra restauranter etc. Vi kjørte også til La Morra som vi skulle besøke senere og til slutt kjørte vi til Barolo.
Treiso
Den tredje dagen reiste vi videre til Treiso hvor vi bodde på en liten vingård, Villa Incanto. Dette stedet var også helt herlig, praktfull beliggenhet og all mulig komfort.
Under besøket i Treiso besøkte vi vingården Tenuta il Sogno som norske Eli Anne og Frode overtok i 2002. Det kommer et eget innlegg om dette samt om andre vingårdsbesøk.
I Treiso spiste vi også to ganger på Michelinrestauranten La Ciau del Tornavente som vil bli mer omtalt i eget innlegg.
Monforte d’Alba
Etter 3 døgn i Treiso kjørte vi til Monforte d’Alba hvor vi skulle bo på det merkeligste stedet jeg noen gang hadde hørt om, Le Case della Saracca.
Dette stedet kan ikke forklares, det må oppleves. En smal sti førte til noe som så ut som en dør inn til et skur, men det var det ikke. Fra noe som må ha vært – jegvetikkehva – var dette bitt det mest spennende boligkomplekset noen av oss noen gang har vært inne i. Tunneller, ganger, trapper og glassgulv førte oss til de forskjellige rommene og etter å ha vraket noen på flere etasjer, og en med et baderom bygget i glass inne i fjellet valgte vi oss et rom med balkong, kjøkken, baderom med en servant laget av en uthulet, 300 år gammel mandeltrestamme og litt annet. Umulig å beskrive.
Husverten var noe for seg selv, Gulio er den hyggeligste og mest rause personen jeg har møtt. Ved siden av å ha brukt 10 år og haugevis av millioner på å skape “kunstverket ” Le Case della Saracca eier han også byens apotek og diverse andre ting i byen. Han har også flere vinkjellere som få har maken til. På Le Case della Saracca har han blant annet 5000 baroloviner, diverse gayaviner og stabler med annen eksklusiv vin. Vi fikk låne nøkkelen til denne vinkjelleren og trodde nesten ikke det vi så.
Under besøket i Monforte besøkte vi også vingårder, blant annet Elio Altare som det kommer eget innlegg om.
Den siste kvelden i Monforte ble på alle måter annerledes enn de foregående. Det var da tragedien skjedde hjemme i Norge, hvordan vi opplevde det kan dere lese om på den andre bloggen, Dagene som går.
Etter 3 døgn i Monforte reiste vi videre til Siestre Levante i Ligurien hvor vi skulle bo på et slott i en uke.
