Vi har aldri reist mye i England, bortsatt fra en elvebåtferie for mange år siden og noen besøk i London. Det er egentlig rart for jeg er så glad i mye av det britiske, ikke minst litteratur, filmer og TV-serier. De idylliske landsbyene er virkelig noe jeg har siklet på. Og så plutselig fikk jeg idéen om å feriere noen dager i et slikt område. England har jo mange idyller så det var ikke så lett å bestemme hvor vi skulle dra, så det ble en del research.
I følge The Telegraph Travel Destinations «The 10 best places to visit in England» kommer Lake District på 4. plass med blant annet denne begrunnelsen:
Visit the Lake District for Britain’s finest scenery, greenest countryside and grandest views. Its picturesque patchwork of lakes, valleys, woodlands and fells make it one of the best places in Britain to get out and experience the great outdoors, whether it’s on a leisurely bike ride down country lanes or a day-long hike across the hills
Dette virket riktig for oss. På denne ferien hadde vi lyst til å gå turer, slappe av i fine omgivelser og helst være i nærheten av vannet. Så kunne vi ha fokus på andre ting på andre reiser. Det var heller ingen ulempe at Lake District ligger ganske nær Manchester som vi heller ikke hadde besøkt før.
Videre research førte oss til den fine reisebloggen Borte Best som jeg har hatt god nytte av tidligere også.
Vi tok altså fly til Manchester og hentet ut leiebil der. Det er strengt tatt ikke nødvendig med bil i Lake District siden det går tog fra Manchester til Windermere og det er supre bussforbindelser mellom de ulike landsbyene. Men det er selvsagt komfortabelt med bil da, turen fra flyplassen til Windermere tar i underkant av 2 timer.
Vi valgte å bo i Windermere, en liten koselig by med knappe 8000 innbyggere som ligger bare 1,5 km fra innsjøen Windermere som er Englands største. Blant mange koselige overnattingssteder, for det meste guesthouses, valgte vi Woodlands. Dette fordi vi synes det så idyllisk ut, lå omtrent midt mellom to landsbyer og fordi de kunne tilby et spesialrom/ suite som var større enn andre rom og hadde en egen uteplass. At Woodlands ligger midt mellom to landsbyer er ikke helt riktig for det er nemlig samme landsby. Windermere er delt i to, det gamle bysenteret som ligger i en skråning ovenfor sjøen og Bowness on Windermere (Bowness) som ligger helt nede ved sjøen. Mens Windermere er liten, idyllisk og rolig er det mye mer liv og røre i Bowness.
Vår koselige uteplass
Mange fine guesthouses å velge blant
Til og med et vegetarisk guest house
Om vi skal reise tilbake til Lake District vil vi nok bo i Bowness, rett og slett fordi det er flere tilbud der + at det ligger ved sjøen. Her kan jeg anbefale hotellet MacDonald Old England Hotel & Spa, vi hadde i alle fall valgt dette.
Men hva er det Lake District har å by på og som får folk til å reise hit. Det er jo landskapet og naturen som gjør det spesielt, dette har også gitt området en plass på Unescos verdensarvliste. Her er det milevis med idylliske turveier, både enkle på flatmark rundt de mange innsjøene eller tyngre turer opp på fjelltoppene. Det er 16 større innsjøer i området og flere små.
Området er også kjent for sine steinsirkler, blant annet Castlerigg Stone Circle som arkeologer har tidfestet til ca 3200 f.Kr
Bildene nedenfor er fra toppen Orrest Head . Dette er en fin tur opp til et utgangspunkt som gir flott utsyn over Lake District. Det er turvei hele veien og enkelt å ta seg fram.
Når man er i Lake Disrict må man selvfølgelig ut på sjøen også. Det går båtturer av forskjellig varighet, man kan ta en heldagstur rundt hele Lake Windermere eller bare tvert over sjøen for å besøke Beatrice Potters hjem, Top Hill. Vi tok båten til den idylliske landsbyen Ambleside i nordenden av innsjøen. Ambleside er en sjarmerende liten landsby, det bor bare 2500 personer her. Jeg ville ikke bodd der, men den er absolutt verdt et besøk.
På den koselige restauranten nedenfor hadde de en helt nydelig vegetarburger. Anbefales. Restauranten ligger også helt nede i vannkanten i Ambleside.
Etter å ha gått i land i Ambleside gikk vi noen km inn til sentrum, hovedsaklig for å ta en titt på The Bridge House. Dette er et lite steinhus som er bygd på en steinbro over elven. Det er knøttlite og det er helt utrolig at det skal ha bodd en familie på 8 personer her. Det har også vært både skomaker og veveri her. Det var Beatrix Potters mann, William Heelis som til slutt kjøpte huset og ga den til National Trust for å bevare det for ettertiden.
Om man vil reise mellom de ulike landsbyene er det enkelt å komme seg rundt også uten leiebil. Busslinjene 555 og 559 kjører mellom mange landsbyer ganske ofte. Vi brukte både båt, føtter og bil for å ta oss rundt. Vi var innom blant annet Kendal, Morecambe og Lancaster, men hadde ikke tid til å utforske disse byene noe særlig.
Bildene nedenfor er tatt ved stranden i Morecambe. Byen ligger ved Irskesjøen og lever stort sett av turisme.
På en av bilturene kjørte vi også innom Plumgarths Farm Shop som er et imponerende samarbeid mellom ulike aktører innen mat og drikke. Her finner man mer enn 80 kortreiste produkter fra små, lokale bønder. Jeg synes det er utrolig interessant å lese om Plumgarths og er imponert over hva de har fått til. De har også en cafe på stedet og her spiste jeg den beste ginger- and lemon- kaken jeg noensinne har smakt, hjemmebakt selvsagt 🙂
Når det gjelder maten i området er jeg ikke imponert, det var ikke helt som jeg hadde håpet. Mye kjedelig og smakløs mat gjorde at vi ikke fråtset like mye som vi pleier 🙂 Jeg spiste imidlertid en god vegetarburger i Ambleside og brukbare fish and chips noen steder. Jeg har i ettertid fått høre at i Kendal skal det være flere gode restauranter, men der spiste vi ikke.
På MacDonald Old England Hotel spiste jeg en deilig fish, men dessverre uspiselig frites, men det er tilgitt siden vi slapp å betale + fantastisk utsikt fra terrasserestauranten:
Vi spiste middag i Windermere hver kveld da det var i gangavstand fra der vi bodde, men det er mer å velge mellom i Bowness som jeg har nevnt tidligere. Det var alltid hyggelig å stikke innom en pub etter middag før vi ruslet hjem til vår koselige uteplass.
Denne ferien ble akkurat slik vi hadde håpet; stille, rolig og avslappende, men det ble også en del aktivitet. Jørn var selvsagt mye mer aktiv enn meg (som vanlig), men jeg satt ikke rolig jeg heller, Fitbiten meldte om rekord rett som det var.
Vi kan absolutt tenke oss å reise tilbake til Lake District, men har også lyst til å utforske andre områder. Neste år tror jeg vi går for en tur til Yorkshire som også ligger et par timer fra Manchester slik at vi kan kombinere med en eller flere overnattinger der.
Jeg kan absolutt anbefale en tur til dette området av England og det er også fint å kombinere med Skottland som bare ligger ca 40 km unna.
[wzslider]
